Hvem er jeg?

Hei. Jeg heter Marthe, men på bloggen heter jeg ofte Kit. Kit eller Kitty har vært et kallenavn siden jeg var tolv eller tretten. Noen av vennene mine bruker det fremdeles og det er du også hjertelig velkommen til å gjøre.

Jeg ble født i Tromsø i 1988. Når jeg var seks år gammel flyttet vi først til Skien og året etter til Oslo. Jeg gikk på barneskole og første året av ungdomsskolen i Oslo, før moren min fikk nok av storbylivet og vi flyttet til Blaker, Sørum kommune. I slutten av niende klasse, altså som fjortenåring fikk jeg nok av landelivet og rømte hjemmefra. De neste årene tilbragte jeg på barnevernsinstitusjon og i diverse foster- og beredskapshjem. Deler av tiden var jeg også innlagt på forskjellige psykiatriske avdelinger og behandlingshjem. I ettertid har jeg fått diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse. Dette er ting jeg skriver åpent om, noe jeg har tatt for meg her.

Jeg flyttet for meg selv som syttenåring og har stort sett bodd på egenhånd siden. Jeg flyttet tilbake til Oslo som attenåring og elsket det. I 2009 flyttet moren min tilbake til Tromsø og sommeren 2010 fulgte jeg etter. Selve flyttingen kan dere lese mye om på bloggen, men praktiske tips er jeg uheldigvis dårlig på. Jeg hadde flaks og familien min kjente noen som kjører trailer den veien.

I februar 2012 pakket jeg tyve kilo av mine kjæreste eiendeler i en sekk og flyttet til Melbourne, Australia. Her skal jeg ta en Bachelor of Arts, og om alt går som det skal blir jeg her til desember 2014. Livet som student passer meg utmerket.

2013 Oppdatering: 
I 2013 søkte jeg om overføring til International Development, noe jeg fikk godkjent. Jeg tilbringer dagene på universitetet ved å lese om FN, menneskerettigheter, neo-liberalisme og med innspill fra omtrent alle fakultetene.

Resten av tiden min prøver jeg å bruke på ting som gjør meg glad. Jeg hører veldig, veldig, veldig mye på musikk. Jeg leser også en drøy mengde bøker. Jeg er en evig nerd og spiller også World of Warcraft. Jeg sluttet å spille WoW i januar 2011 og har vært clean over et år. Jeg ler dog fremdeles av dårlige paladin-vitser.


Foto: Glenruben Engen, Tromsø 2010



Jeg kan virke alvorlig, konservativ og kjedelig. Jeg er nok litt kjedelig av meg. Men jeg liker konserter, da helst på Roskilde. Jeg er innmari glad i isen på Dolce Vita. Jeg gjør rare ting når jeg kjeder meg, som å klippe håret mitt selv. Jeg leser bøker konstant og får ikke sove før jeg har lest minst 20 sider i en bok hver kveld. Jeg har vært på altfor mange konserter uten øreplugger, så jeg sier mye "hæ?". Jeg er ikke så jævla "hardcore" eller "true" at det gjør noe. Jeg går ikke i lange hippie-kjoler. Jeg kjøper fake converse. Jeg er ikke medlem av noe politisk parti.. Jeg har heller ikke noe imot noen av dem, men for å være ærlig er jeg mer politisk sint enn politisk aktiv. Jeg kan ikke fransk. Jeg har ikke vært i Berlin. Jeg spiser kjøtt og drikker øl. Og viktigst; jeg tar ikke ordre fra noen.

Melbourne, april 2013