fredag 11. mai 2018

Ruter

Hvite vegger og linoleumsgulv. Kø og kø og kø. Tabletter i plastglass. Tid for å våkne, tid for å spise, tid for å snakke, tid for å sove. Morgenskift, aftenskift, nattskift. Tid og tid og tidløs. Middag klokken kvart på to i helgene og på røde dager. Mai er ikke noe annet enn røde dager. Jeg ser rødt på alle dager. Traumebehandling og eplejuice. Kaffe og te og vann og hvorfor har ingen satt på mer kaffe enda, jeg skal til behandling om fem minutter, og jeg har ikke tid til dette nå, jeg har ikke tid til noen ting. Jeg vil ikke være her, men jeg vet ikke hvor jeg ellers skulle ha vært. Jeg holder igjen, holder tilbake, holder på å skrive meg ut annenhver dag. Det kribler i beina og jeg har bly i magen. Fire uker inn, syv uker igjen. Ingen tid i det hele tatt og all tid i hele verden.

fredag 4. mai 2018

Kjære hjertet, kjære verden

Det er mai, det er vår, det er sol, og det er sykehus. Jeg kom til klinikken i april, og jeg skal være her til slutten av juni. Vi er fryktelig mange på avdelingen, det er dårlig isolert, og klinikken er minst femti år gammel. Men det er quiz på lørdager, kaffe på kanna, piano i kjelleren, og bordtennis i gangen. Så det går, på et vis. Målet er å lære seg å håndtere livet, håndtere alle traumene, uten krykkene. Uten de usunne reaksjonene og forsvarsmekanismene jeg har lagt til meg de siste femten årene. Det er undervisning og gruppeterapi, opp til fire timer om dagen. Leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, og pasienter. Det er til å bli gal av, og jeg håper jeg blir mindre gal av å være her. Det er beinhardt å være tilbake til en hverdag med linoleumsgulv, å bli vekket 06.30, å måtte søke om permisjoner for å gå ut, å være tilbake på institusjon, det trigger så himla mye barnevernshelvete og det kribler tidvis i føttene etter å løpe avgårde. Men det er jeg som har valgt å være her, det er jeg som søkte om plass, og det er jeg som må gjøre jobben med å bli bedre. Det er jeg som må lære meg å lage et bedre liv. En dag av gangen. Resten av livet.