torsdag 14. desember 2017

Kjære kroppen - En tekst fra 2014

Vi har ikke snakket ordentlig sammen på en stund, og de siste gangene har jeg vært urettferdig negativ mot deg. Det har jeg lyst til å beklage for nå. Unnskyld for at jeg har vært så sint. Jeg er veldig lei meg for at jeg har behandlet deg så dårlig.

Du har sagt ifra mange ganger og jeg har ikke hørt etter. Du har prøvd å gå stille i dørene, du prøvde å advare meg og til slutt sa du stopp. Jeg skulle ha hørt på deg for lenge siden. Jeg jobber fremdeles med å lære meg å høre etter. Jeg er visst dårligere til å lese kroppsspråk enn jeg trodde. Det har vært en lang prosess og jeg har fremdeles en lang vei å gå.

Jeg lover at jeg skal fortsette på den veien. Dette må være et samarbeid. Det er du som bærer meg. Jeg må lære meg å ta hensyn til hva du trenger.

Det har vært mye de siste årene. Jeg har behandlet deg som om du var laget av stål. Udødelig. For du døde jo aldri. Uansett hva jeg gjorde med deg så fortsatte hjertet å slå. Vi har ramlet i trapper i rennesteiner. Over blomsterbed og asfalt. Inn og ut av depresjoner.

Jeg lover deg ikke gull og grønne skoger heretter. Jeg kan ikke det akkurat nå. Jeg har fremdeles dager hvor jeg døv for absolutt all positiv kommunikasjon. Jeg er lei meg for at det er sånn akkurat nå, men jeg lover at jeg skal prøve å forbedre meg. Jeg lover at jeg skal gjøre mitt beste for å høre på deg og å ta deg på alvor. Jeg tror det er sånn et godt partnerskap skal være. Et godt vennskap.

mandag 11. desember 2017

Nils

I dag sa jeg til Nils at jeg vet ikke hva jeg holder på med lenger. Jeg veit ikke hvorfor jeg fortsetter. "Du lever", sa Nils. "Du lever, og etter det året du har hatt, er det faen meg godt nok".