torsdag 28. april 2016

Om hva som skjer fremover

Om alt bare går etter planen, noe vi vet at det aldri gjør. Det hindrer jo ikke meg i å prøve, likevel. Jeg ble jo ferdig meg studier i juni i fjor, men ville bli i Melbourne litt lenger. Også litt til. Også bare bittelitt lenger enn det igjen. Nå er det dog på tide å pakke sakene og reise videre. Jeg elsker Australia og Melbourne, menneskene som bor her og det fantastiske eventyret det er å våkne opp her, i byen som aldri er stille, i landet som aldri slutter å overraske meg. Det er ikke lett å reise fra noe av det men akkurat nå har jeg fire faner åpne; denne bloggen og tre nettsider som sammenligner priser på flybilletter. Ut fra Melbourne, inn til Hanoi i Vietnam. Deretter til Luang Prabang i Laos. I Laos blir det buss og båt nedover tror jeg, helt inn til Kambodsja. Så får vi se, da. Hvor langt jeg kommer før jeg går tom for penger. Hvor mye jeg kan pakke inn i to måneder, som er hvor lenge jeg trooor jeg kommer til å reise. Jeg vet ikke, fordi det er litt umulig å vite når man backpacker uten hjemreise billett. Det jeg vet, er at jeg gleder meg. Det jeg vet er at jeg har drømt om dette lenge og at det endelig holder på å gå seg til. Det jeg også vet er at jeg drar til Asia i monsoon perioden men det tar jeg med et smil. Får kjøpe ekstra regnjakke og være kjapp med myggsprayen. Malaria og sånt er skummelt, men det var edderkoppene i Australia også, og det har jo gått fint.


Jeg er både spent og redd. Hva om jeg går meg bort en plass i Kambodsja og blir meid ned av elefant, liksom. Hva om noen stjeler alle tingene mine? Hva om jeg drikker meg full og ikke finner hostellet mitt? Hva om jeg drukner i Mekong? Hva om jeg blir matforgifta, type Charlotte i Sex and the City? Jeg har noe som heter prepatellar bursitis, hva om det blusser opp skikkelig og jeg ikke kan gå på to uker? Hva om jeg blir skikkelig psyk der nede? Hva om jeg aldri kommer hjem? Hva om, hva om, hva om. Hva om alt går helt fint? Kanskje dette blir det beste eventyret noensinne? Kanskje jeg endelig kan senke skuldrene og slappe av? Forhåpentligvis går jo alt bra, selv om ingenting noengang går som planlagt.

Om dere har reisetips, om backpacking generelt eller om Laos, Kambodsja og Vietnam, så hyl gjerne ut. Jeg trenger alt av informasjon og advarsler, tips og triks, hele bøtteballetten fru Blom!

At jeg bare har tre uker igjen med menneske jeg elsker skal vi snakke om en annen dag når hjertet ikke er så sårt. Dette er verre enn å forlate Norge. Australia har jeg jo ingen planer om å komme tilbake til. Klemmer mottas også med takk.

fredag 15. april 2016

De små tingene som varmer så godt på en fredags morgen

Klart jeg skal flytte til Norge en gang. Klart jeg skal reise rundt i Asia først. Klart jeg skal ordne, styre, fikse og organisere. Men først skal jeg drikke kaffe i senga mens jeg leser aviser, sammen med den heiteste mannen som noen gang forlot New York. Nå er han her i Melbourne med meg, og det gjør godt, det gjør vondt, og jeg tror vi begge vet at det kommer til å gjøre enda mer vondt senere men at det er verdt det. Det er verdt savnet og tapet når vi får ha dette nå. Så jeg skal nyte det så mye jeg kan, at han er her og at det er sol og høst i Melbourne. Herfra kommer det til å gå fort, for jeg reiser snart. Men først skal jeg drikke litt mer kaffe, surre litt mer på nett og kline med en to meter høy rockestjerne som ligger her i senga ved siden av meg. Det er absolutt et liv, dette også.


onsdag 13. april 2016

Frøken Flyttefot

Kaffe, søknader, visum og flybilletter. Planlegging, organisering og hyper ventilering. Liste etter liste etter liste. Små tårer, store smil. Sommerfugler blanda med is i magen. Fire uker til avreise. Alt er bare galskap men denne typen galskap kan jeg håndtere. Jeg er tross alt dronninga av flyttelass.