torsdag 25. februar 2016

Nye eventyr i Grampians

Du får ikke mer eventyr enn de du lager selv. Så nå snører jeg skoene igjen og reiser til the Grampians, med bok og myggspray i sekken, og The Jezabels på ørene. Det er ikke fjellene hjemme, men det skal det heller ikke være. Det eneste som står igjen er å krysse fingrene for vi ikke blir bitt av slange eller går rett inn i et edderkoppnett fult av redbacks og white tails. Det er virkelig ikke som fjellene hjemme.

lørdag 20. februar 2016

Desember med Emmy


Før, etter og mellom alt det vonde, har det vært utrolig mye godt, også. Etter at jeg kom tilbake fra New Zealand døde telefonen min (den tredje det året) og jeg fikk låne en sånn der iPhone. Hva jeg tenker om akkurat det kan jeg spare dere for, men kamera funksjonen er jo kjekk i det minste. Uansett, det er lenge siden jeg har hatt en skikkelig bilde bonanza, så heng i. Her kommer desember: 

Først, hils på Emmy. 


Vi har kjent hverandre siden college og Emmy var snill nok til å la meg bo hos henne da jeg kom tilbake til Australia fra Norge i august i fjor. Jeg skulle egentlig bare være der en liten stund, men endte med å bli i to måneder. Hjerte av gull på den dama der, bare så det er klart. Jeg feiret jul med Emmy i både 2014 og 2015. Det første året i Rutherglen og deretter i Bairnsdale. I Bairnsdale har de hester, hunder og østers. Ja, og et kjøleskap fult av øl. Sånt blir det jul av. 


Bildene over er altså Jack, Thunder og meg, hjemme hos familien til Emmy.

Bildet under er fra Lakes Entrance, øst i Victoria. Vi hadde en hel dag på stranda og på et skjellmuseum. Deretter fant vi ferske østers og blåskjell. Jeg har aldri spist østers rett fra havet før, så det var jo en opplevelse. Herregud så godt, men utrolig salt!




God jul fra Australia, komplett med tretti grader og is-kaffe. 





Så var det jo faktisk jul. Vi bakte pepperkaker, drakk vin og tok selfies. Mye som i fjor, altså.

 Under er bilder av Toby og meg. Vi kom veldig godt overens. Savner å omgå hunder på daglig basis.




Jeg har så klart introdusert familien for Grevinnen og Hovmesteren, så det er nå tradisjon hvert år. 


På julaften hadde jeg på meg en kjole bestemor har laget. Det orket jeg i ca tyve minutter, for her var det førti grader på julaften. Da fungerer det ikke med ull. 


Etter å ha feiret jul på Australsk vis (grilling og øl) bar det tilbake til Melbourne. Jeg tok det med ro i et par dager, slappet av og leste bøker. Så var det nyttårsaften, feiret hjemme hos Emmy. De har nemlig svømmebasseng 






Det var det siste bildet jeg tok i desember, og i 2015 for den saks skyld. Jeg er så jævla glad for at 2015 er ferdig og unnagjort. Neste gang tenkte jeg å vise bilder fra en roadtrip til Twelve Apostles, i en van med Alice i Eventyrland tema, og med den heiteste karen jeg noen gang har kyssa. Men det blir neste gang.

tirsdag 16. februar 2016

Alone in these strange streets // I think I have walked them enough

Jeg har vært her i fire år og to dager og for første gang er jeg så syk at jeg vurderer å dra hjem. Bare slippe alt sammen og dra hjem.

Men jeg vet at det ikke er mer for meg hjemme. Foreldrene mine har flyttet og det er ikke rom for meg i huset de bor i nå. Jeg har ikke noen jobb å gå til. Jeg har ikke et liv der lenger.

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal jeg gjøre. Så jeg gjør som alltid og fortsetter, selv om jeg ikke vet hvorfor eller hvor det skal gå hen. Dette er ikke et oppgjør mot depresjonen. Dette er ikke en storm. Dette er ikke et krafttak. Jeg skriker ikke mot vinden. Dette er en sakte og slepende mars i halv takt mot døden.


søndag 14. februar 2016

Hei internet

Jeg tror vi må snakke sammen litt. Det har vært veldig stille her inne i det siste. Beklager for det. Jeg tenker ofte at jeg skal skrive noe, men så blir det liksom ikke noe av det. Det er en del grunner til det. Det er mye som har forandret seg de siste åra, blant annet mitt eget behov for privatliv. Det har vært noen smeller på ting jeg har skrevet som har blitt tatt ut av sammenheng og skapt en del misforståelser og konflikter. Da blir ting litt håpløst, kjenner jeg. Noe annet er at mye av det jeg kunne tenke meg å skrive om er ting jeg ikke nødvendigvis vil skrive om på internet. Eller, ihvertfall ikke her. Jeg føler meg egentlig ganske ferdig med akkurat dette formatet men jeg er ikke i form til å begynne på noe annet.

Og det er vel hovedgrunnen til at det ikke har skjedd noe her inne, eller noe annet sted i livet mitt, de siste månedene. Jeg er ikke helt frisk om dagen. For de som har fulgt med en stund så er vi vel tilbake på 2010/2011 nivå. Ting startet liksom å gå til helvete på slutten av 2014 også sluttet det ikke før nå. Det virker som om alt jeg ikke hadde tid til å bearbeide gjennom i fjor bare sitter der inne. Det har klort seg fast og vil ikke ut. Jula var ganske heftig og jeg hadde to uker i januar hvor jeg var sårbar og alt var vanskelig. De siste dagene har vært grusomme. Jeg sover ikke ordentlig, det er flashbacks i serier og mareritt som får meg til å ville kaste opp. Jeg tok meg selv i å google ting som beste metode for selvmord og det var nok til å få alarmklokkene til å ringe. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre men det er jo helt klart at jeg må gjøre noe. For dette her går jo ikke. Den friske delen av meg skjønner det.

På den positive siden er det over tusen dager siden jeg har satt et barberblad mot kroppen. Jeg hadde planlagt å skrive noe om det og det kommer vel, så snart jeg er i form til det. Så ta dere et glass champagne, for det gjorde jeg.