onsdag 5. oktober 2016

Dette er den uka jeg skal komme over ting sa jeg og gjorde omtrent akkurat det motsatte. Jeg skrev om han, gråt om han og ringte han etter en halv dunk rødvin bare for å grine og trygle han om å flytte til Norge. One strong independent woman, coming right up, liksom. Det er jo så typisk meg, også. Jeg ringte ikke for å kjefte, visstnok, jeg husker jo veldig lite av det. Neida, jeg bare grein og hulka og kastet opp mens han satt på andre siden av verden. Stay classy, Kit. I det minste vekket jeg han ikke, ettersom tidsforskjellen er på åtte timer. Han var på jobb, totalt edru, og hadde vel akkurat drukket morgenkaffen. Så ringer jeg fra Norge og faller sammen og Trollet måtte trøste. Fra suck my balls til vær så snill å flytt hit. Skikkelig stabil og konsekvent. Jaja. Det er jo virkelig ikke det verste jeg har gjort på fylla, og langt fra det mest patetiske jeg har vært, så fylleangsten er ikke så ille. Heldigvis går det bedre for hver dag og jeg er stort sett så opptatt på universitetet at jeg ikke rekker å tenke på det. Trollet og jeg har også bestemt oss for å holde hverandre litt på avstand så vi får tid og rom til å gå videre, og det hjelper jo også. Jeg vil ikke at dette skal bli et sånt forhold som må rives totalt i stykker før jeg kan gå fra det. At jeg må tømme det totalt for godhet for å klare å gå fra det. Det trenger ikke gå til helvete, selv om det går over.

Og alt går over.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar