onsdag 3. august 2016

Velkommen hjem

Så jeg landet uten bagasje, uten medisiner, med førti i feber og uten stemme. Det går fint, tenkte jeg. Dagen etter innså jeg at det ikke gikk fint i det hele tatt. Jeg var i Norge i mindre enn et døgn før jeg måtte på legevakta. Halsbetennelse og resept på anti-depressiva. På veien ut tråkket jeg i en skikkelig stor tyggisklyse på busstoppet. Velkommen hjem, for faen.



Etter det har det heldigvis tatt seg opp veldig. Feberen har gått ned, jeg er i stand til å snakke igjen og humøret går stadig oppover. Det hjelper at jeg har gode venner som har passet på meg, laget meg mat og sørget for at jeg drikker nok vann. Noen ganger skjønner jeg ikke helt at jeg er så heldig som har så gode venner, men jeg er utrolig takknemlig. 

Så er jeg tilbake i Oslo for første gang på et år. Det er godt og rart, men sånn er det alltid å komme hjem. Jeg har gått langs Karl Johan med bror, tatt t-banen, drukket Frydenlund og Ringnes, spist is på Aker brygge og funnet ut at det tydeligvis er Norway Cup. I morgen reiser jeg nordover for en uke, for å hilse på familien og midnattsola. Både hjertet og magen gleder seg til gode klemmer og god mat. Men det er i morgen. I dag skal jeg løpe rundt Oslo og forhåpentligvis møte venner, forhåpentligvis drikke en øl, smile i sola og kjenne på at Oslo er mitt Oslo og her skal jeg bo de neste to årene. Herregud. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar