torsdag 28. juli 2016

Om å miste flyet og takk gud for mamma

Tre alarmer. Ferdig pakket sekk. Alt ladet, klart, satt i stand og enkelt. Og likevel våknet jeg en time etter at flyet mitt hadde gått. Total krise, med andre ord.

Så jeg gjorde det jeg alltid gjør når det er store ting som går galt; jeg ringte mamma. Med skjelvende stemme og gråten i halsen ringte jeg mamma uten å sjekke tiden i Norge først, noe jeg burde ha gjort. Stakkars mamma måtte trøste i halvsøvne og gi meg råd klokken halv seks på morgenen. Gå og spis frokost, sa hun. Gå og spis frokost og drikk en kopp kaffe. Dette ordner vi.

Som tenåring gjorde jeg aldri det mamma sa. Konsekvent. Om mamma sa venstre ville jeg gått til høyre. Om mamma sa kom hjem, gikk jeg ut. Nå hører jeg på rådene hennes, endelig, etter tjuesyv år på denne planeten. Så jeg fant meg kaffe, dro frem laptopen og bestilte nye billetter. Jeg reiser i morgen kveld og skylder mamma veldig mye penger. Sånn er det noen ganger.

Jeg er så sint på meg selv. At det går ann. Tre alarmer! Hva er det som feiler ørene mine? Hva er det som feiler kroppen min? Jeg prøver å snakke meg selv ut av det. Dette her er faktisk ikke verdens undergang. Jeg har overlevd mye, mye mer enn dette. Det er bare at dette har aldri skjedd før og dette er veldig dyrt. Jeg som hadde spart opp så lenge i Australia, jobbet ræva av meg, lange skift og sene kvelder. Også må jeg betale tilbake mamma istedenfor å kunne betale depositum på et sted å bo i Oslo. Jeg vet ikke helt hva eller hvor jeg skal gjøre av meg.

Det er selvfølgelig ikke total krise. Jeg er bare veldig, veldig skuffa. Og blakk.

1 kommentar:

  1. Det kan skje den beste! Blakk har man vært før..igjen... og igjen... :-) Kom deg hjem nå, så jeg kan få en av de fantastisk gode klemmene dine ♡

    SvarSlett