fredag 24. juni 2016

Shangri la

Si Phan Don, sørenden av Don Det. Et lite sted med tre rom og meg som den eneste gjesten. To hunder og tre katter. Stillhet. Ro. Det er dette jeg har lett etter. Et spartansk rom, rett ved Mekong. En hengekøye, kaffe og endelig roen til å lese en bok. Billig mat men dyr øl. Det er greit, jeg drikker mest vann uansett. Jungel rundt oss, lange kvelder med kortspill. Oss tre, de to som driver stedet, og meg. Et fristed hvor jeg ikke lenger trenger å tenke på andre, eller noen, eller noe i det hele tatt. Senkede skuldre. Langt unna fulle og rusa backpackere. Her er det ingen som roper cheers eller kaster opp på seg selv. Her er det ingen som spør om armene mine. Her er det ingen som trenger meg, ingen som forstyrrer meg, ingen jeg trenger å ta vare på eller hensyn til. Her er det bare meg og friheten. Her kan jeg endelig klare å slappe av, med en katt på fanget og lyden av elva som renner forbi. Jeg har trengt dette så lenge og jeg vet at jeg ikke vil dra herfra, selv om det selvfølgelig må skje. Visumet mitt går ut om seks dager og da reiser jeg videre til Kambodsja. Men nå, enn så lenge, bor jeg på Shangri La og nyter det å være levende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar