lørdag 18. juni 2016

Ser du meg nå?

Ser du meg nå?
Med vinden i ryggen, solbrent i nakken og med vannflaska i hånda, nedover gatene i Vang Vieng. Ser du meg nå?
Smilende, lykkelig, levende. Tøffere enn noen gang. Hardere enn før, mer bestemt men fremdeles full av kjærlighet.
Ser du meg nå, når jeg kjører moped langs motorveien, jeg som alltid har vært livredd for trafikk.
Jeg, som veksler mellom å være livredd og modig, jeg som kan gå fra å skjelve under dyna til å kaste meg utfor et fjell mens jeg ler hele veien til vannflata. Ser du meg nå, med det korte håret, de brune armene og de lange, løse buksene. Ser du hvordan de andre ser meg, hvordan jeg blir lagt merke til, hvordan de vil ha meg eller verdsetter meg? Ser du hva de er villige til å gjøre eller ofre for meg? Ser du meg nå, nå som jeg løper over risåkre, nå som jeg svømmer i elva, nå som jeg er sterkere enn noen sinne?
Ser du meg nå, nå som jeg har blitt voksen, med alt som det betyr, med alt som hører med, med et hav av et liv bak meg og en fremtid jeg ikke aner hva vil bringe? Ser du meg nå, nå som jeg tør å satse, nå som jeg er selvstendig, nå som jeg har bestemt meg for å leve? Selvfølgelig gjør du ikke det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar