lørdag 4. juni 2016

28/05-16 Monkey Island Resort

Verden er full av vakre steder og dette er en av dem. Jeg forstår hvorfor det er på UNESCO listen.

Lykken kan være flyktig men den eksisterer like fullt.
Det viktigste når jeg kommer hjem, er å søke om terapi. Helst med Jeanne. Ting er bedre nå enn de var, men jeg vet jo hvordan dette går. Baby I've been here before, I've seen this room and I've walked this floor. Jeg vet hva mørket kan gjøre. Jeg vet at selv om jeg føler meg fantastisk nå, så kan det glippe igjen. Det handler om å ha et redningsnett. Det handler om å ta forhåndsregler. Det handler om å lage seg et bedre liv. Det handler om å slutte å tenke at jeg fortjener å dø. Både på den ene og den andre måten. Når jeg kommer hjem må jeg ringe Jeanne. Fordi jeg fortjener det.

Stå opp klokken seks og bade i havet. Vannmelon og omelett til frokost. Aper som stjeler maten vår. Sandstrand, åpent hav, bungalow og øl. Aircon, mygg-nett og fire liter vann om dagen. Jeg kan jo nesten ikke tro det. At jeg er her. At dette skjer. At dette faktisk er livet mitt.

(Selvfølgelig er det noen som krangler med båt mannskapet om når lunsjen skal være. Herregud, hva folk klarer å klage og mase på)

Livet kan være et eventyr eller en klagesang. Du velger selv hva du skriver. Jeg kjenner at det nytter ikke å være sint hele tiden. Jeg kastet bort altfor mye tid på å være sint for ting som ikke kunne gjøres noe med. Nå prøver jeg å være takknemlig for det jeg har, istedenfor. Hva er det igjen, det der med forstand til å se hva som ikke kan endres, styrke for det som kan og noe med tålmodighet? Jeg tror jeg har styrken. Forstanden og tålmodigheten er det verre med.

Solbrent i nakken, sand mellom tærne, saltvann i håret. Levende og lykkelig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar