torsdag 19. mai 2016

En kaotisk tankerekke om å reise og om at ting blir bedre

Thom Yorke synger this is a low flying panic attack og jeg er så enig, for dette er ikke panikk angst, dette er ikke et angstanfall med tårer og hyperventilering. Nå er det bare tre dager igjen og jeg har altfor mye å gjøre, et hav av papirarbeid, pakking, vasking, og folk jeg gjerne vil klemme en siste gang. Hjertet i halsen, håp i brystet og pusteøvelser hver fjerde time.

Jeg vet ikke hvordan det blir med blogging på reisen. Sikkert dårlig. Jeg skriver jo nesten aldri her inne uansett. Jeg vurderer å lage en instagram konto for de som vil følge med på reisa, så vi får se om det blir noe av det.

Herregud. Tre dager til avreise. Vietnam, Kambodsja og Laos. Jeg er så spent og litt redd og kjenner at det kribler i kroppen, kribler i eventyrlysten. Det er nå det skjer.

Det blir bedre. Jeg pleide å skrive om saksbehandlere, barnevern og psykiatri. Om selvskading, om å være suicidal og om å skrike ned i madrassen, med blodige armer og blåmerker på beina. Nå skriver jeg om reise, om visum, tidvis om kjærlighet og tidvis om alle de fantastiske menneskene som er i livet mitt. Det blir faktisk bedre, selv om det ikke blir som vi hadde tenkt. Og takk for det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar