torsdag 24. desember 2015

mandag 21. desember 2015

Aussie Christmas: singlet, shorts and thongs

I dag reiser jeg fra Melbourne til et lite sted på kysten, noen timer østover. Jeg har aldri vært der før og jeg gleder meg allerede. I år som i fjor skal jeg feire jul med Emmy og familien hennes. De har flyttet siden sist, men det blir fremdeles jul i bushen. At det faktisk er jul har ikke helt gått opp for meg. Forrige uke lå temperaturen mellom tretti og førti plus, det var gin og tonic's, solkrem og bare legger. Det hviteste med jula i Australia er politikken og ikke landskapet for her er det jo ikke snø,  og slikt blir det lite julestemning av. Så jeg har gitt opp akkurat det prosjektet og fokuserer på at det er sommer down under, jeg skal på ferie og om to uker får jeg besøk fra New Zealand.
Det er klart jeg savner jula i Norge. Kram snø under vinterstøvler. Lukta av granbar og ved. Den magiske stemningen i mørket med nordlyset og fjelltoppene. Skøyter i Spikersuppa og varm kakao. Karl Johan pynta til jul. Jeg trøster meg med at jeg likevel har det veldig fint og at det skal komme mange flere år med jul hjemme. Det er jo ikke merkelig at jeg ikke har så mye julestemning når alt er så annerledes. Jula i Australia er ikke helt... ja, dere må nesten se det selv:



Nå som det er likevel er jul, er det noe jeg vil si før jeg logger av for i år. Jeg har lent meg mye på dere som leser her inne det siste året og jeg har fått utrolig mye støtte. Det har betydd veldig mye for meg og er den beste gaven jeg kunne ha fått. I tillegg fikk jeg mye hjelp på Go Fund Me siden min mens jeg var i New Zealand. På under to uker ble det samlet inn tusen dollar for å hjelpe meg med kostnadene til et nytt visum i Australia. Jeg er så takknemlig for det at jeg har ikke ord. Jeg hadde ikke klart å komme meg tilbake hit, uten dere. Som en måte å gi noe tilbake på kommer jeg til å donere ti prosent av inntekten min i desember til veldedighet. Jeg har allerede noen tanker i hodet om hva pengene skal gå til, men jeg tar gjerne imot forslag. Så håper jeg at dere får en riktig god jul, hele gjengen, hvor enn dere er i verden og hva enn jula betyr for deg. Nå tar jeg ferie, vi sees neste år!

lørdag 5. desember 2015

Den gangen du reiste deg og gikk videre

Å innse at noe av det vondeste blir om til det beste som kunne skje.
Når soloppgangen er bedre enn natta.
Når livet løser seg, litt av seg selv, litt av egen innsats.
Når livet føles som et liv og ikke en konstant krise.
Melbourne sommer, i solskinn og regn, gjerne samtidig.
Melbourne sommer, i korte skjørt og høye heler.
Melbourne sommer, med mot i brystet og håp i hjertet.


torsdag 3. desember 2015

Way out in the water, see it swimmin'

Det kan hende det finnes bedre Pixies låter der ute men hjertet vet hva hjertet vil ha.

Your head will collapse
But there's nothing in it
And you'll ask yourself


tirsdag 1. desember 2015

I get by with a little help from my friends // Bilder fra Deportation Party

Først av alt:



Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker som har stilt opp for meg gjennom årene. Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker som har hjulpet meg de siste månedene. Det er helt utrolig at det finnes så mye godhet og jeg er så takknemlig for at folk er så fine. Det hjelper, på så mange måter, å vite at det finnes folk jeg kan stole på, folk jeg kan lene meg på når ting er tungt. Venner som tar i et tak, venner som henter meg på flyplassen, venner som hjelper meg å flytte, venner som holder avskjedsfester og velkommen hjem fester, at det finnes skuldre å gråte på, armer å forsvinne inn i, og varme hjerter som slår et slag for godheten og vennskap og samhold. Alt jeg drømte om som barn og tenåring. Nå har jeg det og når ting er vondt og vanskelig er det fint å vite at I'm going to get by with a little help from my friends. Før jeg dro fra Australia til New Zealand hadde vi et Deportation Party i et stort varehus i Brunswick. Herregud, så utrolig stas! Danni hadde ordnet med et band og bar, og vi solgte omtrent halvparten av alt jeg eier, inkludert stekepanner og kleshengere ettersom det var usikkert om jeg kunne komme meg tilbake. Vi lagde en donation box som samlet inn over syv hundre dollar. Jeg kunne ikke tro det. En gang i løpet av kvelden måtte jeg pinky promise at jeg skulle lage en Go Fund Me side, noe det tok meg to uker å gjøre. Jeg satte målet til tusen dollar og tenkte at dette går aldri i verden men åtte dager senere satt jeg i New Zealand og var lamslått av takknemlighet og glade tårer. Jeg håper ikke noen misforstår meg, for det handler virkelig ikke om penger, men at folk er så utrolig rause og gavmilde rører meg faktisk til tårer. De folka her vil virkelig ha meg i Australia og det var en stor drivfaktor for å komme meg tilbake igjen. Uansett, heldig som jeg er var det flere som tok bilder den kvelden så jeg tenkte vi kunne ta en titt:









Tusen takk til Carl / The Skileton