tirsdag 3. november 2015

KRYSS FINGRENE FOR VISUM, VÆR SÅ SNILL

Jeg skulle egentlig vente med å søke visum til jeg visste at jeg hadde råd til det, men det blir for dumt. Så jeg tok pengene fra sparekassa og satser på en kjapp behandling av søknaden istedenfor. Så får jeg heller finne på noe magisk fra søndag av, for etter det har jeg ikke et hostell å bo på lenger. Det får bare være. Jeg kan ikke leve i usikkerheten lenger. Dette limbo opplegget hvor jeg ikke vet hva som skal skje med livet mitt driver meg til vannvidd. Bokstavelig talt. Jeg innså ikke hvor ille det var før jeg knakk skikkelig sammen på mandag og kollapset i senga klokken tre på ettermiddagen. Jeg har ikke vært så psyk på lenge og det er utrolig frustrerende. Jeg skjønner det jo og det gir mening. Livet mitt er usikkert, så jeg føler meg usikker, og det trigger en hel haug av PTSD drit som jeg aldri hadde trodd jeg måtte hanskes med igjen. En hverdag med flashbacks er en hverdag som utmatter meg. Denne delen av livet vil jeg ikke se i reprise, men jeg gjør det femti ganger om dagen likevel. Uansett, nå håper jeg bare at de behandler søknaden fort som svint så jeg kan komme meg tilbake til Australia og en hverdag som gir mening igjen.

Så vær så snill. Kryss fingrene for meg. Jeg trenger dette visumet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar