lørdag 31. oktober 2015

So what do you say to depression?

Not. Today. Mother. Fucker.



Det er klart det er lett å bli liggende. Det er enklere å trekke dyna tettere rundt skuldrene, snu hodet ned i puta og tenke at alt kan vente. Jeg skal jo ingenting, uansett. Men jeg vet hvor dette går. Jeg vet hvordan dette ender og det er ikke med eventyr og latterkramper. Ingenting positivt skjer på denne måten. Jeg oppdager ikke mer av dette landet fra rommet mitt. Det blir ikke eventyr av å ligge i senga og se på Netflix. Verden tar meg ikke med storm fra et rom med fire vegger og svettelukt. Det trenger ikke være en tur til Hobbiton, for det har jeg ikke råd til uansett. Det trenger ikke være ferga til Waiheke eller Rangitoto. Det trenger ikke være stort, men akkurat nå, akkurat dette, er faktisk ingenting. Det var ikke det vi ble enige om. Det er ikke sånn det skal være. Drikk opp kaffen. Samle sammen kroppen. Du trenger ikke smile men pust med magen. Gå videre. Eventyrene er rett over dørstokken. Nå reiser vi oss igjen. Kom igjen. Nå går vi.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar