torsdag 29. oktober 2015

En usammenhengende tankerekke på ti minutter fra et grått bygg i Auckland.

Kom. Igjen. Hjertet.

Jeg går gjennom alt jeg har gjort før. Alt jeg har overkommet, alt jeg har funnet styrke i, alt som har gjort meg til den jeg er. Jeg trekker skuldrene bakover, løfter hodet og skyter haka utover. Retter opp ryggraden, samler kreftene, samler sammen hele meg, og tørker tårene. Jeg har ikke tid til dette selv om jeg har all tid i hele verden. Jeg har så mye tid at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Ikke får jeg gjort så mye heller, jeg er stuck i Aukland uten noe særlig penger og det jeg har skal jeg bruke på visumsøknaden. Jeg lever i et vakuum mens de store avgjørelsene i livet mitt blir tatt av mennesker jeg aldri har sett og aldri kommer til å møte. Det er som å være femten igjen og det er tidvis helt jævelig. Jeg vet at ting kunne vært verre. Jeg vet så inderlig, utrolig godt at dette nesten er et luksusproblem. Når det kommer til folk som må flytte ut av land av forskjellige grunner sitter jeg på toppen av kransekaka med et pass fra Norge og en familie som faktisk kan hjelpe meg hjem om alt går til helvete. Andre mennesker rømme fra sine egne hjem som de aldri ville forlate i første omgang. Jeg føler meg både frustrert og privilegert samtidig. Det hender det er vanskelig å navigere kaoset i hodet, kontrastene som oppstår når jeg ser meg selv i sammenheng med andre. Jeg har egentlig alt jeg trenger og likevel er jeg så frustrert at jeg helst vil gi opp hele forbanna dritten. Men jeg gjør jo ikke det. Gir opp, altså. I starten ble jeg drevet videre av optimisme. Nå er det ren og skjær trass som holder meg gående. Det er ikke optimalt og det sliter meg ut men det er den eneste energien jeg har og jeg har jo faktisk ikke gitt opp enda. Det er mantraet. Fra det blir bedre til ikke gi opp.  Historien tilsier at om jeg ikke gir opp så blir dette bedre. På en eller annen måte så går dette også over og blir om til noe annet. Forhåpentligvis noe bedre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar