torsdag 11. juni 2015

Hei Norge. Nå kommer jeg hjem snart.

Nå er det halvannen dag igjen til jeg skal sette meg på flyet til Norge. Før det skal jeg levere hovedoppgave i gender studies og flytte. Igjen. Det føles som om dette enten kommer til å gå på skinner eller rett til helvete. Uansett hva som skjer, så er det en veldig sliten versjon av meg som kommer hjem. Det har vært litt tøft de siste månedene så jeg tenkte det kunne være greit å være ærlig om det. At jeg kanskje ikke er helt på topp om dagen. Det er ikke noe jeg trenger å snakke så mye om og det er ikke alvorlig, men jeg tenkte det kunne være kjekt å si fra på forhånd. Jeg ser fremdeles veldig frem til å komme hjem, i de fem minuttene jeg har tid til å tenke på det. Jeg har ikke hatt tid til å legge så veldig mange planer eller snakke med noen. Det blir sånn noen ganger. Men jeg tror det skal gå bra. Det er så mye å se frem til, så mange jeg vil treffe, så mye å gjøre. Det er så mange mennesker jeg vil klemme, så mange historier jeg vil høre. Det er to byer som venter på meg og en uendelig mengde gode øyeblikk. Hjertet har venta lenge nå. Føttene lengter etter både fjellene og Grünerløkka. Jeg trenger sjølukt i nesa og øl i parken. Jeg har savna stedene mine og de som bor der. Det skal bli godt å komme hjem. Innholdet i kofferten er stort sett kjoler og skjørt, for jeg har troa på Oslo sommer tjuefemten. Jeg får pakke med strømpebukser og et par jeans nordover. Jeg har ikke planlagt å sove bort midnattsola, heller.

1 kommentar:

  1. Tror jeg så deg idag. Du har klart deg bra. Har fulgt med litt på bloggen, har "heia" på deg! Håper du får det fint i midnattsola!

    SvarSlett