tirsdag 28. april 2015

Om å være en sånn der student og kaffe

Dagene går så fort og tidvis i ett. Jeg prøver å stå opp før åtte men ender ofte med å bli liggende til ni. Jeg har gått gjennom to store poser med kaffe denne måneden. En kopp hver morgen og resten i en termos gjennom dagen på universitetet. Jeg har bare forelesning to dager i uka men jeg bor omtrent på biblioteket, uansett. Helst i tredje etasje, hvor det hersker en streng stillhet og du får dødsblikk for å snakke i telefonen. Andre etasje går til nød men ikke bakerst ved video avdelingen, der er det alltid så mye bråk. Første etasje er totalt kaos og høres tidvis ut som en dyrehage. Jeg har for lenge siden innsett og godtatt at jeg har blitt en sånn en men det går helt greit. Jeg må bare kjøpe meg en ny ryggsekk for skulderveska sliter sånn på ryggen og dessuten har den ikke plass til halvparten av bøkene jeg alltid insisterer på å bære med meg. Research oppgaver blir vel oftest sånn. Jeg spiser lunsj med Emmy, drikker kaffe med Eamon, snakker med de fra klassen og hilser på forelesere. Jeg tar trikken hjem en gang på ettermiddagen. Det føles som et helt vanlig liv. Det er et helt vanlig liv. Jeg gleder meg til å bli ferdig med graden min samtidig som jeg vet at jeg kommer til å savne livet på universitetet. Det er vel ikke siste gangen, for jeg vil jo fremdeles ha den der mastergraden. Det skal også bli godt å slippe lange netter på universitetet, søndagskvelder med panisk hamring på tastaturet, å lese lange, tørre tekster om samfunnsøkonomi og kalde morgener i blasse klasserom mens en trøtt foreleser gjesper seg gjennom powerpoint presentasjoner om kapitalisme. Ting som gjør at dagene går så fort og tidvis i ett. Akkurat nå er det godt og det er fint å ha funnet balansen. Snart skal jeg finne balansen mellom kaffe og søvn, også. Men det blir nok etter denne oppgaven. Kanskje før den neste.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar