mandag 23. mars 2015

"You're a smart cookie, I'm sure you'll figure it out"

Jeg fortsetter denne barnslige overtroen om at det skal bli bedre. At det finnes et system og grenser. Som om smerte kommer ferdig utmålt og det er en maksgrense, eller rettferdighet. Som om livet er en serie lekser som skal læres. Om du bare blir utlært så slutter det å gjøre vondt. Om du bare forstår alt, om du skjønner det hele, alt sammen, så løser det seg. Det er ikke sånn. Det er aldri sånn. Det er bare et barnslig håp om at resten av livet skal være som matte timene på barneskolen. Om du bare velger riktig løsning, om du bare pugger resultatet, memorerer alt, så blir alt godkjent. Som om løsninger på problemer alltid finnes mellom to permer med en indeks og oppslagsverk bakerst. Som om alle problemer har en løsning som er riktig. Som om alle problemer har en løsning, i det hele tatt.

Hvor mye skal du overleve? Tydeligvis alt som har vært frem til nå. Tror jeg at jeg er udødelig fordi jeg er ung? Jeg har klart meg gjennom verre. Tror jeg. Og hvem skal du være? Må overraskelsene alltid være så negative?

Akkurat nå eksisterer denne nettsiden kun som en manifestasjon av en depresjon og en vanskelig livssituasjon. Det er ikke alltid sånn, men det er alltid sånn. Det løsner, det blir bedre også faller jeg sammen igjen. Jeg jobber med det. Jeg prøver veldig hardt å ta gode valg for meg selv. Å håndtere en psykisk lidelse er ofte nok i seg selv. Jeg vet at det slår ut sterkere akkurat nå fordi jeg re-opplever traumer om dagen. Fordi vanskelige situasjoner i livet mitt trigger vonde følelser fra fortiden og da blir ting veldig fort veldig kaos. Jeg har selvfølgelig ikke gitt opp helt enda. Det er bare så fristende noen ganger. Jeg trenger å spy ut all faenskapen, la ordene renne fra fingrene, gi meg selv rom til å arbeide med all den her jævla dritten som jeg er så uendelig, ufattelig lei av. Det går over, på den ene måten eller den andre og jeg har ikke gitt opp enda.

Jeg tror jeg kommer til å være et veldig annet menneske etter Melbourne, enn før jeg kom hit. Det sier seg selv. Det var ikke dette jeg hadde planlagt. Det var ikke alt dette jeg kom hit for å lære. Men det nytter ikke å angre, det nytter ikke å være bitter. Jeg skal jobbe med det jeg har, det som er foran meg. Noe annet er ikke en del av virkeligheten og derfor bortkastet. Man må starte der man er. Det finnes ingen indeks eller oppslagsverk for akkurat det her. Jeg får lage mitt eget. Jeg tror jeg starter med å innfinne meg i at mars og april alltid er de verste månedene for meg, uansett hvilken side av jordkloden jeg bor på. Så får jeg jobbe med resten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar