onsdag 11. mars 2015

Høst i Melbourne, vår i hjertet.

Det er høst i Melbourne. Noen dager er det fremdeles varmt nok til korte skjørt og kjoler, men strømpebuksene kommer stadig oftere ut av klesskapet. Løvet faller fra trær jeg ikke vet hva heter, verken på norsk eller engelsk. Vinden blåser friskt på kinnene mine mens jeg går over en bro jeg aldri har sett før. Gjennom en bydel jeg antageligvis aldri skal se igjen. Nå er det over snart. Nå har det siste semesteret startet, uke to er allerede halvferdig. Jeg samler på øyeblikkene, samler på minnene. Prøver å fotografere alt med øynene og vet innerst inne at det er umulig. Det er ikke alt av dette jeg kommer til å huske for resten av livet. Alle navnene kommer ikke til å sitte for alltid. Jeg vil ikke alltid kunne veien fra parlamentet til Red Hummingbird i blinde. Jeg vil ikke alltid være i stand til å telle trikkestoppene fra Northcote til Bundoora, selv i søvne. Det er ikke menneskelig mulig. Jeg aksepterer det, om enn med en bitter ettersmak. Det handler om å leve i øyeblikket. Det handler om å være takknemlig for det man har. Det handler om å lage det livet man vil leve, mens man har det. Det er høst i Melbourne og det er den beste årstiden jeg vet om og akkurat nå lever jeg i the world's most liveable city. Det er nå. Ikke snart, men nå. Kom igjen, hjertet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar