onsdag 18. mars 2015

Du skal huske dette neste gang alt revner

Også løsner det. Pusten er roligere, hjertet slår taktfast og kontrollert. Jeg reiser meg opp fra gulvet og børster støv fra buksene. Legger lommeboka i veska og plukker opp nøklene. Går på butikken. Lager mat. Går på jobb. Rydder soverommet. Som et normalt menneske. Setter alarmen på åtte. Spiser kokt egg til frokost, drikker kaffe fra en pappkopp på trikken. Uten å gråte. Uten å ville kaste meg foran bussen. Går på forelesninger og leser om FN. Uten at hjertet løper avgårde i brystkassa. Som en helt vanlig student. Det er ikke sånn hver dag. Men så er det ikke dødsangst hver dag, heller.

Hver gang jeg kollapser blir jeg flinkere til å sette meg selv sammen igjen. Jeg holder meg fast i det når ting går dårlig og det er så utrolig viktig å huske det. Jeg blir faktisk flinkere til å ta vare på meg selv. Til å ha det bedre i livet mitt og med meg selv. Det går fremover, noen ganger så sakte at det er til å miste kamplysten av. Men så løsner det igjen. Det blir bedre igjen. Jeg blir bedre igjen. Ingenting gjør vondt for alltid.

1 kommentar:

  1. "Og hver gang vi ramler sammen, reiser vi oss opp igjen. Det er derfor vi er så herdet. Det er derfor vi er så harde. Det er vi som skal stå igjen til slutt. Det er oss de heier på. Du klarer litt til. Bare stable deg selv på beina også går du videre. Sånn. Kom igjen. Nå går vi."

    Du sier det alltid så utrolig mye bedre enn andre kan. Kom igjen kjære, din modige jævel, du klarer dette også <3

    ~ Geisha

    SvarSlett