lørdag 28. mars 2015

Det handler om å lage seg et bedre liv

Det handler om å lage seg et bedre liv. Jeg sier de samme tingene til meg selv, om igjen og om igjen. Forbereder meg. Prøver. Feiler. Prøver igjen. Først måtte jeg lære meg å leve igjen. Så skulle jeg lære å ta vare på meg selv. Nå prøver jeg å lage et liv som passer meg. Et liv jeg hører hjemme i og som er mitt eget. Det har vært en lang prosess, men det er verdt det.

Jeg ramler av lasset noen ganger. Blir sittende å stirre i veggen med dødt blikk og lite funksjonsevne. Det er greit, det også. Noen dager er bedre enn andre, noen dager vil jeg helst bare gi opp på alt sammen, men i det store og det hele klarer jeg å være såpass samlet at jeg har kontroll. Ikke bare på dødslysten, men på det jeg driver med. På livet jeg driver å lager meg.

Vi er formet av livene vi har levd, de vi har rundt oss og hvor vi kommer fra. Livet jeg har bak meg, mer enn noe annet de siste ti årene, står i sterk kontrast til livene jeg har rundt meg. Til menneskene jeg kjenner. Innen nå har jeg akseptert at det kommer til å fortsette sånn. Jeg har begynt å stole mer på meg selv og valgene jeg tar. Jeg tar de valgene som føles riktige for meg, på tross av at jeg vet at reaksjonene vil komme. Livet er for kort til please andre.

Før handlet det om å overleve. Nå handler det om å leve komfortabelt med meg selv, og i mitt eget liv. Forskjellen er enorm og en bekreftelse på at det går ann. På at jeg kan få det til.

Jeg vet at det er veldig karusell her inne om dagen. Jeg skriver omtrent bare når jeg tror jeg holder på å bli totalt overmannet av alt som gjør vondt, eller når jeg forsikrer meg selv om at ting blir bedre. Det er et veldig fattig bilde av hvordan hverdagen min egentlig ser ut. Jeg fungerer stort sett greit. Jeg leser om demokrati og menneskerettigheter på universitetet, drikker vin med venner, lager mat til de jeg bor med og sover stort sett mer enn seks timer hver natt. Noen dager løper jeg rundt på eventyr, noen netter står jeg under en stjernehimmel i Marysville, og en morgen våknet jeg på stranda i Blarigowrie. Det er dette jeg vil ha. Det er dette livet jeg skal leve. Det handler om å lage dette livet, gjøre det, velge det, slik at jeg kan fortsette med alt som gjør meg godt samtidig som jeg deltar i å gjøre totalen bedre. Det handler om å lage et liv jeg kan stå i, komfortabelt og med ro. For det er bare sånn jeg blir ferdig med alt som har gjort vondt og som fremdeles murrer svakt i bakhodet og brystkassa. Hvis jeg vil ha dette gjort på den måten som føles riktig for meg, så må jeg gjøre det selv. Det er både fryktinngytende og befriende men nå har jeg allerede kommet så langt at det er for sent å gi opp.


2 kommentarer: