mandag 9. februar 2015

The Diner, Thornbury

16/10-14 

Rolig, stille, sakte. 
Bevegelser som ikke lager støy. 
Rørelse uten ringvirkninger. 
Liv uten lyd. 
En eksisterende tilværelse. 

Hva slags mennesker er vi? Hvem er vi uten hverandre? Hvem er jeg uten deg? 

For du er ikke her lenger. Vi er ikke en symbiose. Vi skaper ikke synergi. Jeg er alene og du eksisterer ikke lenger. Det er så mange ting i livet jeg ikke forstår og du er i så mange av dem. 

Jeg er så tilknyttet. Forknytt. Forgitt. Forlegen. Forlagt. 

Det er ikke alt her i livet som løser seg. Det er ikke sånn at det ordner seg for alle, alltid. Men så sitter man der. Med hele livet foran seg. Hva skal du gjøre nå?

Livet føles urettferdig, men i forhold til hva? At verden skal være rettferdig eller god er en barndoms drøm og en ønsketanke. Det er ikke slik at det sitter en etikk komité oppe i skyene og bestemmer hvem som skal bli påkjørt neste gang. 

Men det er her vi er. Det er dette vi skal leve med. Så kan vi alle velge hva vi skal drive med mens vi venter på å dø.   

1 kommentar:

  1. Så utrolig pent skrevet! Vi finner helt sikkert masse fint å drive med mens vi venter på å dø. Ingenting gjør vondt for evig. Du er fin du <3

    ~ Geisha

    SvarSlett