søndag 30. november 2014

Tangled up in blue

Det er tretti tre grader i Melbourne. De spiller julesanger på kjøpesenteret, avbrutt av reklame for solkrem og bikinier. Det er så fjernt, men så godt. Jeg blir litt satt ut av det. Det minner meg på hvor langt jeg er hjemmefra. Det sluttet jeg å tenke over på en regelmessig basis for to år siden. Det er merkelig hvor fort man kan venne seg til noe nytt.

Hjemme er det snø i fjellet og jeg er på andre siden av verden. Dette er første gang jeg skal feire jul alene. Jeg har ingen planer for julaften. Det plager meg ikke nevneverdig. Jeg er mer stresset over at jeg trenger et nytt sted å bo om to uker og jeg har foreløpig ingenting å gå til. Jeg må søke nytt visum ettersom jeg blir neste semester også. Jeg har is i magen og en halv reserveplan. Jeg fikser dette, også.

Hele semesteret har jeg gått rundt å tenkt at når eksamen er over og oppgavene er levert inn skal livet mitt bli så lett. Når jeg har levert inn oppgavene mine kan jeg slappe av. Da er det bare små ting som må vedlikeholdes. Ingenting stort. Selvfølgelig ble det ikke sånn. Jeg vil heller holde på med diskursanalyse enn å rydde i mitt eget liv akkurat nå. Det er veldig mye foran meg som må fikses akkurat nå og jeg er egentlig veldig sliten. Skrøpelig. Jeg vet at jeg kommer sterkere tilbake. Jeg vet at jeg finner veien ut av dette også.

Jeg trenger bare en god natts søvn, kruttkaffe og tre mirakler.

søndag 23. november 2014

Amor Fati

Der er noe med det der og møte seg selv i døra. Det er noen situasjoner som gjentar seg, uansett hvor mye jeg prøver å unngå dem. Det er noen spøkelser som faen ikke vil dø.

"And the grass was so green against my new clothes
And I did cartwheels in your honour
Dancing on tiptoes
My own secret ceremonials
Before the service began
In the graveyard doing handstands



And I heard your voice
As clear as day
And you told me I should concentrate
It was all so strange
And so surreal
That a ghost should be so practical
Only if for a night"

lørdag 22. november 2014

Bare litt til, hjertet. Det går bra, det her. Kom igjen. Du klarer dette, også.

tirsdag 11. november 2014

So dose me up, once is not enough, I can still see the ground


And from this highrise view looking down on you, I'm not the one wasting my time 


 


lørdag 8. november 2014

Noen ganger må jeg sitte veldig stille og holde fast i virkeligheten. Det er så lett å falle inn i selvdestruktivitet, det er så lett å gi faen, det er så lett å la faenskapet ta overhånd. Jeg kan høre meg selv skrike innvending. Jeg holder hardt rundt mitt eget håndledd. Spenner musklene. Biter sammen tennene. Jeg skal klare dette også. Jeg trenger ikke drikke meg halvt ihjel engang.

fredag 7. november 2014

Sorry that they broke your crown, Took your heart and put you down

Mint Royale spiller i bakgrunnen, jeg ligger flatt ut på gulvet og snart er semesteret over. Snart skal jeg puste med lungene, våkne uten panikk angst, drikke kaffe fordi jeg vil og ikke må, snart skal presset senkes, snart skal jeg smile når jeg legger meg om kvelden, det er bare den siste innspurten igjen. Denne sommeren er det mye som skal skje og det er så mye godt i vente. Snart skal jeg reise meg fra asken og la beina beseire asfalt, med rød leppestift og svart eyeliner, korte skjørt og selvtillit herifra til månen. Snart skal jeg reise meg opp igjen og ta enda et krafttak i livet mitt, fordi jeg fortjener det. Snart, snart, snart.





"Sorry that the skies fell in
And the stars and moon left your eyes
Sorry I changed my mind about you

Sorry that the lines didn't meet
Full of story pages that are incomplete

I'm sorry for the precious times I wasted

We're sheddin lies, you'll wipe your eyes
We're lighting fires, all the way to downtown
Journey's long, we're on our own
I'll keep you warm, all the way to downtown

Rest your head from weariness, oh
Rest your head from breaking your bones
Rest your head from weariness, oh
Rest your head rest your head, oh"