tirsdag 29. juli 2014

Knows everybody's disapproval/ I should've worshiped her sooner

Melbourne er både stygg og vakker og minner meg om Oslo. Jeg går gjennom byen med neon lykter speilet i skyskrapere hvor det alltid er happy hour et sted og klubbene aldri trenger å stenge, byen med grafitti og high brow art, hvor det lukter kaffe uansett hvilken tid av døgnet det er, byen som jeg aldri kommer til å fange men som alltid vil bo i hjertet. Våren kommer om fem uker og dette er det siste året mitt i Melbourne. Byen er hard, men jeg skal elske den for oss begge. Det er for sent til å la være.


Take me to church
I'll worship like a dog at the shrine of your lies
I'll tell you my sins and you can sharpen your knife
Offer me that deathless death
Good God, let me give you my life



onsdag 23. juli 2014

Hverdagskaos

Jeg er tilbake i Melbourne og har vært her i nesten en uke. Tiden har flydd avgårde før jeg i det hele tatt har rukket å snu meg rundt. Jeg har endelig pakket ut av kofferten og vasket litt tøy, vært sammen med folk jeg har savna og fått sovet litt. Det at jeg bare har sovet "litt" er noe av grunnen til at det har vært så stille her inne. Dette er første gang i hele mitt liv at jet lag har vært så forstyrrende. Jeg våkner og sover litt på timeplan, mest på måfå og håper at det retter seg opp. I dag våknet jeg klokken halv syv, som i for seg er greit. Det er ihvertfall bedre enn natt til mandag, for da våknet jeg klokken tre på natten og fikk ikke sove igjen. Det går seg til etterhvert tenker jeg. Jeg har fem dager ferie igjen før forelesningene starter, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg får hvile. Livet mitt er, som vanlig, litt kaos om dagen. Mens jeg var i Norge lånte jeg en datamaskin med virus, så banken min har selvfølgelig stengt tilgangen min til nettbanken og jeg må opprette nytt passord, men det får jeg kun gjort etter at de har sendt meg nye koder. Som tar en stund når det skal sendes til Australia. Fordi jeg ikke har tilgang til nettbanken får jeg jo ikke betalt regninger, så nå har Vodafone stengt telefonen min. Oh joy. Det har vært litt kluss med å melde meg opp i fag, fordi jeg ikke har bestått et politikk fag på basisnivå/ første års nivå. Jeg har bare fra andreåret og opp, så det måtte gjøres manuelt. Men nå er selvfølgelig de beste tidspunktene til tutorials tatt for lenge siden, så hvordan jeg skal få timeplanen til å gå opp er et lite mysterie. Nevnte jeg forresten at jeg kom hjem til vann, strøm OG gassregning. Og at det er tomt for alt i huset etter at jeg har vært i Norge? Det går seg til. Alt går seg til. Jeg trenger bare en kopp kaffe først, så er det ikke måte på hvor mye jeg kan ordne.

torsdag 17. juli 2014

tirsdag 15. juli 2014

Oslo i hjertet

Oslo er vemodig vakkert i regnet. Jeg vil ikke reise herfra. Jeg er ikke klar til å forlate byen min. Jeg er ikke klar for å sette meg på flyet igjen og reise fra venner og sommer, fra byen jeg hater og elsker. Jeg er ikke klar for Melbourne igjen, men nå er det bare to dager til jeg reiser herfra. Så i kveld skal jeg holde rundt byen min. I kveld skal jeg la alt synke inn. I kveld skal jeg elske Oslo med hele hjertet. Jeg skal ta 30 bussen fra Torhov, ned forbi løkka og inn til sentrum. Jeg skal drikke øl på Kulturhuset, i penkjole og svarte sko. Jeg skal skåle med folk jeg ikke får sett på evigheter og gudene vet hva de gjør frem til neste gang. Hva de driver med, hvordan de forandrer seg, mer enn de allerede har gjort. Hvem de er da. Hvem jeg kommer til å være. Men det skal jeg ikke bekymre meg for i kveld. I kveld skal jeg le, høyt, og være meg selv i den byen jeg vokste opp i. I byen som skapte meg. I Oslo, mitt lille, store, vakre og stygge Oslo.

mandag 7. juli 2014

Speil og spøkelser

Oslo er både fortid og nåtid. Så kjent, men så uvant. Befriende og anstrengende. Så nostalgisk, samtidig som jeg lager nye minner. Jeg har møtt meg selv litt i døra, på godt og vondt. Det var hit jeg ville. Det var dette jeg skulle. Det er godt å være hjemme, selv om Oslo er full av spøkelser. Jeg burde strengt tatt være vant til det.


DumDum Boys - Hei, det er meg

fredag 4. juli 2014

If you blink, it's gone

De første to dagene i Oslo gikk så fort. Det føles som on jeg landet for en halvtime siden, men plutselig er det fredag. På onsdag fikk jeg endelig sitte i en park og drikke øl og det var så godt. Jeg fikk klemme på kjentfolk, og jeg lo, vi danset, jeg så solnedgangen fra Aleksander Kiellands plass, drakk kaffe midt på natta for å klare å holde meg våken, for jeg ville ikke sove. Jeg har en snikende følelse av at Oslo kommer til å være litt sånn. At jeg absolutt ikke vil sove, bare sitte i en park, eller på en uteservering, eller på et hustak, med kjente fjes jeg har drømt om, med de vennene jeg har savna så lenge. Lenge leve Nespresso maskinen. Lenge leve Oslo sommeren.

onsdag 2. juli 2014

Er dere klare, Oslo?

Nå er det, i teorien, seks og en halv time til jeg skal stå opp. Det er ti timer til flyet mitt går. Det er tolv timer til flyet skal lande på Gardermoen, og jeg vil anta tretten timer til jeg står i Oslo, mitt Oslo.
Jeg er egentlig ikke klar til å reise fra Hansnes, men nå har jeg ikke tid til å være her lenger. Det er en annen by som venter på meg. Et annet hjem. Mitt hjem.



"Sola skinner og jeg er så glad
Det er fordi jeg treffer deg i dag
Sola skinner og jeg er så glad

Jeg har med pils og jeg har med prince
Og alle prevensjoner som finnes
Jeg har med pils og jeg har med prince i dag

Jeg husker da vi møttes for første gang
Det var sol og sommer og fuglene sang
Og jeg var full av dritt, og du var drita full
og det var kjærlighet ved første..."