mandag 30. juni 2014

Notat, buss fra Tromsø til Hansnes

Er det mulig å være så lykkelig? Er det lov til å ha det så godt?

Dette er ikke en ekstatisk lykke hvor jeg hopper sidelengs på kjøkkenet. Dette er ikke en eksplosiv lykke som får meg til å hyle av latter. Dette er ikke følelsen av å ha sett et band live. Dette er ikke beskjeden om at jeg har fått stipendet tidligere enn jeg trodde. Det er lite som er spesielt med dette øyeblikket, og det er derfor det er så godt. Dette er en rolig, salig, lykke. Dette er følelsen av å ha et liv som er så godt, at jeg trenger ingenting ekstra. De siste to ukene har jeg gjort helt normale ting, som likevel er ting som jeg har savnet mens jeg har vært i Australia. Jeg har sett venner og familie på Ringvassøya og Tromsø, og det har vært så godt. Jeg har sett at de har det bra. De er trygge og livene deres går videre. Ikke at jeg trodde noe annet, men det er godt å få det bekreftet. Jeg har vært i en bursdagsfest, snakket med folk jeg har kjent i over tyve år, bodd hos kusinen min en helg, klemt på en kar som har redda meg en gang eller tre på fylla, snakket med folk som får meg til å føle at jeg passer inn. At jeg tilhører. Jeg har spist maten til bestemor, såpass mye at jeg har gått opp tre kilo. Men det trengtes. Jeg har slappet så mye av at kroppen min endelig har gått ut av panikk-modus og jeg har fått mensen for første gang på et halvt år. Jeg vet ikke om det sier mer om livet mitt i Australia eller hvor mye jeg har klart å slappe av siden jeg kom hjem til Norge. Jeg har drukket vin og øl, hørt måkeskrik, sett reinsdyr, både frydet meg og vært forbannet over midnattssola, lest to bøker, gitt faen i oppgaven jeg må skrive fordi jeg har fremdeles tyve dager igjen, ledd så det har gjort vondt, gått tur i fjæra, hørt på enda flere vinyler, vært på fest, vært ute på byen, diskutert filosofi og kjønn, diskutert lokal-ferga, spist torsketunger, prøvd å finne ut av hvorfor torsker i det hele tatt har tunger, og som jeg nå begynner å innse, forelsket meg i livet mitt igjen. Jeg har det så ufattelig godt. Jeg har det så godt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, fordi det er akkurat her jeg skal være. Jeg reiser videre om noen dager, og jeg gleder meg til Oslo. Jeg gleder meg så mye at jeg ikke får sove om natta, men jeg er glad for at jeg har vært på Hansnes så lenge. Jeg trengte dette. Det er tydelig at kroppen min trengte dette. At jeg trengte dette. At jeg trengte å komme hjem.

Jeg har skrevet mye om hvor vondt det kan være å ha flere steder i hjertet. Hvor vondt det kan gjøre å føle seg dratt mellom forskjellige land og byer. Nå innser jeg at det er liten velsignelse i det. Smerten kan bøtes på, ved å innfri savnet. Og den følelsen er så god at det er verdt ventetiden.

torsdag 26. juni 2014

"Ja, er det godt å ha kommet hjem? Ka du driv med om dagan?"













Jeg går tur, drikker kaffe, snakker med familie og venner, skriver litt på en oppgave, hører på vinyl så høyt at det rister i veggene, leser bøker og noen ganger husker jeg å ta frem telefonen og ta et bilde av et fjell jeg har savnet.

søndag 22. juni 2014

Jeg tenker ofte at det er det jeg bryr meg mest om, som jeg skriver minst om. Fordi det er så viktig. Fordi jeg må passe på at det blir ordentlig når jeg skriver om. Det er vel sånn med ting som ligger nært hjertet. Om jeg hadde vært tøffere ville jeg tatt løpefart og hoppet rett i det. Eller om jeg var flinkere til å skrive. Men så er det ikke sånn, og det får bare være sånn, enn så lenge. En dag revner det vel.

mandag 16. juni 2014

Here, beneath my lungs, I feel your thumbs, press into my skin again

Det er noe helt eget med det å være i nord, med å være omgitt av fjell, fjorder, sol og snø, om sommeren. Jeg har bare vært her en dag, men jeg er roligere allerede. Det varer sikkert ikke lenge, så jeg nyter det mens jeg kan. Søvn blir det lite av, men det gjør ikke noe. Jeg kan sove i graven.

Sleep don't visit, so I choke on sun, and the days blur into one
And the backs of my eyes hum with things I've never done

Sheets are swaying from an old clothesline
Like a row of captured ghosts over old dead grass
Was never much, but we've made the most
Welcome home



Ships are launching from my chest
Some have names but most do not
If you find one, please let me know what piece I've lost

Peel the scars from off my back
I don't need them anymore
You can throw them out or keep them in your mason jars

I've come home

Tekst fra Radical Son - Welcome home

søndag 15. juni 2014

Postkort fra Kjevik: Homeward bound


Men nå er det ikke bare en drøm eller et ønske. Nå er jeg på vei til Hansnes, om alt bare går som det skal. Snart går flyet. Snart er jeg hjemme.

lørdag 14. juni 2014

Norge, mitt Norge

Jeg er trygt fremme i Norge. Jeg har jetlag og er sliten etter trettifem timer med flyplasser og lite søvn, men jeg har det veldig godt. Jeg sitter i Evje og nyter sola i ansiktet. Gudmoren min har laget kaffe og den eneste planen vi har i dag er å grille. Jeg har det så godt. Jeg har det så utrolig, ufattelig godt. I morgen reiser jeg til Tromsø og skal bo hos moren min en stund. Det skal bli godt å komme dit, også. Det norske telefonnummeret mitt har visst blitt blokkert fordi jeg ikke har brukt det på atten måneder, men det er ikke så nøye. Jeg kan fikse det senere. Etterhvert. En annen dag. Nå skal jeg legge meg i sola og lese en bok. God sommer.

torsdag 12. juni 2014

Postkort fra Tullamarine

Nå skjer det endelig. Jeg skal fly gjennom tre land i over tretti timer, men det er verdt det. Jeg er så jævlig klar.

onsdag 11. juni 2014

First world problems

Det er allerede sent i Australia. Jeg pakker mens jeg ser Doctor Who og drikker rødvin, mens Heba holder meg meg selskap. Jeg burde sikkert ha lagt meg allerede, og jeg skal gå tilbake til rødvinen om et øyeblikk, men jeg ville bare fortelle noe først. Jeg ville skrive ned hvor godt jeg faktisk har hatt det de siste ukene. Jeg har vært stressa og deprimert, og jeg har grått litt her og der, men det hører liksom med eksamen for meg uansett. Men samtidig med alt det som har vært ubehagelig, så har jeg også hatt det veldig godt. Bobby og jeg har skrevet oppgaver og hørt på Taylor Swift, Chris har vært på besøk, vi har hatt en hel gjeng over hver mandag for å se Game of Thrones, og to ganger i uka våkner jeg med det lange håret til Heba mot ansiktet mitt og de myke hendene hennes i mine. Det har vært lange kvelder på biblioteket hvor det har vært fristende å sette fyr på både bøker og kontorer, men  Caffeine har både kruttsvart kaffe og sjokoladekake med nøtter, så det løste seg liksom på et vis. Jeg har gått turer i Melbourne i høstsola, kost på hunder og geiter, og drukket rødvin på uteserveringer. Det har vært en veldig fin høst. De siste dagene har jeg ledd så mye at jeg er støl i magen. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme hjem, for jeg trenger Norge nå. Jeg trenger både Tromsø og Oslo og jeg trenger hvile. Men det føles godt å vite at jeg reiser fra Australia med et smil, og med savn i brystet. Som jeg sa på min egen avskjedsfest i går kveld, I got such a first world problem, which is that I have the best friends in the world, but they are situated all over the world.

søndag 8. juni 2014

Lunch i det grønne

Er det noe jeg savner med Oslo så er det grilling og øl i Frognerparken om sommeren. Jeg tror faktisk det er fem år siden sist. Jeg er så helsikes gira på en skikkelig fin Oslo-sommer. Det er så mange ansikter jeg savner, så mange mennesker jeg vil klemme. Det er så mye fint å glede seg til. Lange turer langs Akerselva, iskrem på Aker brygge, latterlig dyr øl som du kjøper bare fordi det er sol på uteserveringen, kaffe på Bare Jazz, konserter over alt, lyden av trikken og måkene når vi går hjem, øl i Slottsparken, øl på Kontraskjæret, lyden av vennene mine når de ler, alle av dem, lyden av t-banen, stasjonen på Majorstua, Stortinget, gatemusikantene langs Karl Johans gate og alt annet som gjør Oslo til Oslo. DumDum Boys sier det best:

"Lunsj i det grønne gresset stikker meg på ryggen
Jeg går i barndommen hjertet verker - stort og stygt
Jeg ville ikke bade her hvis jeg var deg
Harpe i himmelen, jeg ser det for meg
Du merker det vel, feil lukt og feil farge
Her nede har alt feil lukt og feil farge
Her nede har alt feil lukt og feil farge
Her nede har alt feil lukt og feil farge"



torsdag 5. juni 2014

Eksamen, research proposal, hovedoppgaver, essay, refleksjons-notat og minst ti kilder per oppgave.

Jeg har det egentlig bra. Jeg har det faktisk ganske godt. Jeg er bare så stressa at jeg ikke har tid til å føle det. Om en uke setter jeg meg på et fly mot Norge. Før det skal jeg skrive seks tusen ord og ha eksamen. Herregud.