mandag 29. april 2013

Selvportrett, stress og koffeinmangel

De siste dagene har det vært lite søvn og mye kaffe. Det er bare fire uker igjen av semesteret og jeg forbereder meg på å skrive tre store oppgaver på to uker, jeg har omtrent fem hundre sider jeg må lese, så er det jo eksamen, og i dag fortalte den ene på gruppen min (den eneste jeg har fått tak i etter seks uker med  intens mailing) at hun ikke engang har sett på oppgaveteksten til prosjektet vårt, som skal leveres på mandag. Dette, i tillegg til at banken min er teit, telefonen min skrur seg av, at iPoden min plutselig var på japansk og mengden idioti jeg prøver å ikke eksplodere over hver eneste dag, fører til at jeg veldig ofte har dette ansiktsuttrykket:


Passelig oppgitt, litt forundret og med veldig tydelige tegn på søvnmangel. Jeg kaller dette selvportrettet "where the fuck is my coffee, cunt".

søndag 28. april 2013

Alt forandrer seg, alltid.

"Men hva gjør du når alt gjør vondt da?" spør kompisen min. Når man ikke vil stå opp av senga. Når man ikke vil dra på jobb eller skole. Når man har lyst til å skru av hele verden og helst slippe å se noen, for alltid. Hva gjør man da? "Du bare fortsetter å leve" svarer jeg. Du gjør så godt du kan med det du har. Du sørger for å lære av feilene dine, du prøver å ta vare på deg selv og dine, og du fortsetter å ha tro på deg selv. Du bare fortsetter å leve. Livet går aldri som planlagt, og derfor vet du alltid at ting kommer til å forandre seg. Noe annet kommer alltid til å følge dette. Livet er ikke statisk eller forutsigbart og du kommer til å våkne opp en morgen å innse hvor mye livet ditt har endret seg på kort tid, selv om du ikke skjønte det når det skjedde. Livet forandrer seg, alltid, og takk faen for det.

lørdag 27. april 2013

Look at the wonderful mess that we made / We pick ourselves undone

Når verden går meg imot og alt gjør vondt, tar jeg med meg ipoden ut i hagen og legger meg ned i gresset, tenner en røyk og ser på skyene drive forbi. Livet er helt utrolig fantastisk, selv om noen dager er vanskeligere enn andre.




You have always worn your flaws upon your sleeve
And I have always buried them deep beneath the ground
Dig them up; let's finish what we've started
Dig them up, so nothing's left unturned

All of your flaws and all of my flaws,
When they have been exhumed
We'll see that we need them to be who we are
Without them we'd be doomed

There's a hole in my soul
I can't fill it I can't fill it
There's a hole in my soul
Can you fill it? Can you fill it?




torsdag 25. april 2013

Hälsa till satan, vi hörs!

Det er høst i Australia, men noen dager er det fremdeles femten grader når jeg våkner. Det er de dagene jeg danser i bomulls-shorts og store t-skjorter på kjøkkenet mens jeg lager kaffe og synger med til Timbuktu:




Jo eldre jeg blir, jo fortere kjenner jeg igjen mine egne handlingsmønstre og progresjon. Det er veldig kjekt å våkne opp en morgen og tenke at "vi skal aldri mer være kjærester og i dag gjør det meg glad".
Veien til lykke er dansing til Timbuktu, kaffe og vissheten om at livet etter kjærlighetssorgen er alt jeg håpet det skulle være. Helt fantastisk.

onsdag 24. april 2013

Like snow, like gold

Det hender det er mye jeg vil si, men lite som kommer ut. Jeg er nok ikke den eneste som har det slik. I dag burde jeg helt sikkert å ha lest en rapport om vold i Egypt, satt meg inn i det politiske systemet i Kina, gjort research til oppgaven min om bistand til Kambodsja og tatt notater om forelesning i hadde i går om kultur i India. Jeg burde skrive eller lese. Jeg burde ta meg sammen. Ta meg selv i nakken. Ta ansvar.


Istedenfor tar jeg med kaffekoppen min, Bright Eyes og sigarettene mine ut på terrassen og ser på hagen min i regnet. Noen dager er det viktigste å puste med magen og tenke både med hjernen og hjertet.

søndag 21. april 2013

I asked you a question, and I didn't need you to reply

"Så hva skjer nå da?"
"For å være ærlig så veit jeg ikke. Jeg har ikke peiling"
"Er ikke det skummelt?"
"Herregud, ja. Men det er jo befriende, også. Tenk så kjedelig livet hadde vært om vi visste alt hele tiden"


You're so vain, you probably think this blog is about you





All our pain
How did you think we'd get by without you?
You're so vain
I bet you think this song is about you


Don't you?
Don't you?
Don't you?
Don't you?



Nå eksploderer hjernen min snart, dere. 

lørdag 20. april 2013

Lørdag Lørdag Lørdag

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har skrevet at livet aldri går som planlagt. Problemet ligger vel i det at uansett hvor mye jeg forbereder meg på hva som kan skje, så er det fremdeles andre mennesker i livet mitt med egne tanker, handlinger og avgjørelser. Noen ganger er det positivt, andre ganger er det ikke fullt så morsomt. Heldigvis går det ann å fortelle folk at de er teite, og etterpå kan man si faen heller, det er lørdag, jeg skal danse og le, og om du står i veien for meg, så må du flytta på dej:







Sanningen är, jag är som du
Sanningen sved, du fucka ur
Låter såhär; du måste flytta på dig
Inget du sa, var nån'ting bra
Inget du var, ville jag va'
Ingenting alls
Du måste flytta på dig
Jag hörde var du sa, bakom ryggen var du svag
Och hela världen sa
Jag bygger, bygger upp
Och du river, river ner
Du gör mig så lack
Du vägrar ge upp
För jag klättrar, klättrar upp
Och du drar mig, drar mig ner
Vi måste ta ett snack
Hörru, du måste flytta på dig

fredag 19. april 2013

FREDAG FREDAG FREDAG: Ikväll skiter jag i allt!

Var akkurat det jeg skrev til kompisen min når jeg sendte ham denne låta:



Det er så jævla fredag, og jeg har hatt verdens lengste uke, og alt har gått både i vasken og baret, jeg har kranglet med veilederen min og en foreleser, jeg knuste kaffekoppen min på mandag, på tirsdag smalt jeg utgangsdøra på lillefingeren min som nå er lilla, jeg tror kanskje jeg strøk på en oppgave, jeg trodde en kar i klassen min flørtet med meg, men han ville bare skrive av svarene mine til prøven neste uke, alle er teite, verden er bedriten, men faen heller, jeg tar på meg den nye kjolen min, åpner en øl og skriker meg til Alina Devecerski når hun synger:

Kasta bort problemen jag vill va glad för att jag lever
Slösa bort min sista sedel, ljuga fett om vad jag kräver
Är det rätt eller fel, pallar inte bry mig mer
Alltid upp alltid ner

Ikväll skiter jag i allt
Glömmer allt ba för idag, dricka ur och bara va
Ge mig mera mera
Ikväll skiter jag i allt
slappna av må lite bra, gör som psykologen sa
Ge mig mera mera
Ikväll skiter jag i allt


Göm alla tankar
Och frys in alla problem
Känn hjärtat banka
Låt den här natten bli sen
Göm alla tankar
Och frys in alla problem
Känn hjärtat banka, känn hjärtat banka



På med finkjolen og danseskoene Melbourne, for i kveld tilhører du meg.

tirsdag 16. april 2013

Oh my love, don't fade away

Mens jeg ligger i senga og holder fast rundt det venstre håndleddet mitt, og Mumford & Sons synger at jeg er lost, oh my love don't fade away, og jeg strever med å puste normalt tenker jeg at vi har et oliventre i hagen, det er høst i Australia, og at selv om jeg er lost, og at my love has faded away, så står jeg opp hver dag, og jeg puster med lungene, går med bena, hjertet slår videre i brystkassa og en dag har jeg blitt om til stjernestøv men før det, før alt dette er over og vi er ferdige, har jeg over ti tusen dager igjen her i verden og jeg skal ikke tilbringe dem alle i senga mens tårene triller, og en vakker dag skal jeg gå ut av dette huset og tenke "fy faen så lykkelig jeg er".

torsdag 11. april 2013

Don't let me darken your door, That's not what I came here for


Det hender jeg innser ting litt for sent. Som at alt jeg har skrevet de siste ukene har vært utrolig følelsesladd og negativt. Dagene går videre og forhåpentligvis gjør jeg snart det samme. Frem til da hører jeg på denne låta på repeat:






Mumford & Sons : Reminder
A constant reminder of where I can find her
A light that might give up the way
Is all that I'm asking for
without her I'm lost
But my love, don't fade away

So I watched the world tear us apart
A stoic mind and a bleeding heart
You never see my bleeding heart

mandag 8. april 2013

Heartbreak Warfare

Vi står inne på soverommet ditt. Jeg har sagt noe dumt og du overreagerer, så vi krangler, igjen, som vi alltid gjør. Jeg vet at du ikke vil være den som gjør det slutt, så du venter på at jeg skal si ordene. Du venter på at jeg skal gi opp. Jeg venter på at jeg skal gi opp. Mens tårene triller nedover kinnene mine hører jeg stemmen din si at "om to uker kommer du til å se tilbake på dette og du kommer til å innse hva du er på vei til å gi opp. Du kommer til å innse hva du har mistet".

Vi gjør det slutt en uke senere. Jeg gråter til øynene mine er røde og hovne og stemmen min er et hult ekko.

Etter tre dager klarer jeg å se meg selv i øynene igjen.
Etter en uke har jeg tømt tre kartonger med rødvin.
Etter halvannen uke har jeg vasket alt sengetøyet mitt og ingenting lukter av deg lenger.
Etter to uker vet jeg eksakt hva jeg har mistet og hva jeg aldri kommer til å få tilbake igjen.
Etter tre uker vet jeg at jeg ikke kan gå tilbake, fordi dette er ikke hva jeg trenger.
Etter fire uker våkner jeg fremdeles av at jeg drømmer om deg.
Etter fem uker slår hjertet mitt fremdeles kolbøtte hver gang noen sier navnet ditt.

Dette kommer til å vare en stund. Jeg vet hva jeg føler og jeg vet hvorfor det er slik. En dag går dette over. En dag våkner jeg og innser at jeg ikke har tenkt på deg de siste ukene. En dag er dette enda en historie, enda et forhold, og et blekt minne jeg kan hente frem når jeg trenger det. Frem til da skriver jeg navnet ditt hundre ganger om igjen i notatblokken min og lukker øynene hver gang jeg tenker på deg. Frem til da elsker jeg alene.

torsdag 4. april 2013

And your light's always shining on/ And I've been traveling oh so long/ I've been traveling oh so long

"...and you know what, even if I fuck it all up, even if I fail all my subjects and end up as an alcoholic, drug addict homeless person with endless debt, at least I did this. I got out. I moved to the other side of the world, and even if I fail, at least I tried. I fucking tried"


mandag 1. april 2013

En morgen våkner jeg av at jeg fryser. Jeg står opp og kler på meg, rusler ut på kjøkkenet og lager en kopp te. Når jeg går ut i hagen ser jeg at det har blitt høst i Melbourne. Bladene på trærne er gule og røde, og på bakken ligger det kastanjer og oliven. Jeg setter meg ned med te-koppen og tenner en røyk, alene, bare trærne, stillheten og jeg. Mens jeg sitter der ser jeg tre blader falle stille mot bakken. Jeg tenker at det betyr kanskje ikke noe for noen andre, og det var ingen andre som så det, men de tre bladene var magiske nok for meg.

Det er høst i Melbourne. Tiden går videre, verden forandrer seg og vi med den. Det er på tide at livet mitt forandrer seg litt. Det er på tide å bevege seg fremover.