onsdag 31. oktober 2012

And none of us knew what was going on; all we knew was that it was life

"So what have you been up to lately?"
"Not much, just studying and hanging out with friends"

Trodde jeg. Helt til jeg gikk gjennom telefonen.


Bursdagsfest med århundrets photobomb. 


Når livet er vondt og vanskelig er det veldig fint å låne en hund man kan kose på.


Picnic i parken er også en god trøst. 





Kaffekopp nummer vet ikke og vår i Melbourne


Det nye favorittstedet vårt som har Engelsk øl på tapp!


Dette bildet er fra en veldig, veldig sen kveld på soverommet mitt. 


Mamma var så snill at hun sendte meg Bamse, som nå sover ved siden av meg hver natt. 


Solnedgang fra trikkestoppet rett ved meg.


På vei til semesterball. 


Bare litt lett lesning før en oppgave. 


Jeg solgte sjelen min for en smultring.


Noe jeg følte var helt greit.


Dette var forrige torsdag.


Herregud folkens.


Klokka er vel halv tre på natta og det var langt over leggetid. Vi ga faen og morgenen etter skrev jeg oppgave i århundrets bakrus. 


Bundoora er bydelen jeg bor i, og av uvisse grunner fant jeg dette skiltet veldig underholdende. 


Mamma har også sendt risengrynsgrøt


Så når klokka er fire på natta, vi får ikke sove og hjemlengselen banker hardt på døra er det bare én ting å gjøre. Grøt. 


Australia er et vakkert land. Bildet er tatt på campus, omtrent femti meter fra der jeg bor. 


Sånn går det når du leser i sola, uansett hvor mye solkrem du smører på. 


Dagens lunsj. 

Jeg tror det er veldig åpenbart at jeg poster alle disse bildene fordi jeg utsetter å gjøre oppgaven min, men pokker ta. Nå vet dere i det minste hva jeg har drevet med de siste ukene. 

Stressnivå: it's over 9000!

Innen i morgen må jeg ha laget en film om "atmosphere", det er to uker til eksamen og jeg har ikke hatt tid til å lese enda, i går leverte jeg en oppgave på 2500 ord som nesten drepte lysten min til å studere for alltid, jeg er solbrent på armene og beina selv om jeg bruker solkrem, det er pollen sesong og jeg nyser til jeg ikke får puste, jeg er totalt blakk etter å ha hentet ut medisiner som forsikringen min faen ikke dekker og det er 27 dager til jeg reiser hjem til Norge. Alt i alt føler jeg meg sånn her:



lørdag 20. oktober 2012

Livet, men hvordan leve det?

Eventyrene i Australia tar aldri slutt. Jeg burde skrive oppgaver. Jeg burde lese til eksamen. Jeg burde konsentrere meg om universitet og ikke om øl i gresset, vin og solnedganger, filmkvelder, bursdager, kjekke menn og søte jenter, solkrem, heftige kyss på et gatehjørne, dansegulv og gnagsår på tærne etter å ha gått fra sentrum til Fitzroy. Men livet bare fortsetter å skje, selv om jeg har tre innleveringer neste uke, en av dem har jeg ikke engang begynt på, og porteføljen min er en slagmark. Hva angrer jeg mest på når året er over? At jeg ikke fikk A i alle fag, eller at jeg støvet ned inne på biblioteket hele våren?

søndag 14. oktober 2012

Videoblogg, sa du? Jada, sier jeg.

Etter mye om og men har jeg endelig fått spilt inn en ny videoblogg. Jeg skravler om sko, ball, mangel på kjæreste og alt annet som faller meg inn. Kvaliteten er diskutabel men jeg klarer ikke ordne noe bedre. Advarsel: skru ned lyden før du trykker play. Jeg liker tydeligvis å rope inn i mikrofonen, samt puste veldig høylydt nå og da!


tirsdag 9. oktober 2012

Snille mammaer er fint å ha

Når hele verden går deg imot og alt bare er kaos, skrubbsår og et hjerte som verker er det fint å ha snille mammaer som sender deg alt du har savnet fra Norge:


Fire pakker knekkebrød, seks bokser leverpostei, en pakke grøt-ris, to poser med snar kokt grøt, lapskaus, to poser havregryn, kakao, to bokser fiskeboller,solbærtoddy, ballkjolen min og bamsen jeg fikk av farfar som lita jente. Jeg hylte og skreik inne på kjøkkenet og de jeg bor sammen med lurte vel på om jeg hadde mistet forstanden totalt. I kveld skal jeg spise lapskaus og om jeg klarer å vente helt til lørdag blir det lørdags-grøt med sukker og kanel!

søndag 7. oktober 2012

DumDum Boys - Rennesteinsvalsen

Når det kommer norske sanger og norske tekster er dette her noe av det beste jeg har hørt på veldig, veldig lenge. Jeg sliter alltid med å beskrive hvorfor jeg har de forholdene jeg har til musikk, men når Prepple synger aldri prøvd å redde verden, mer enn nok med meg selv smiler jeg og tenker at du og jeg, Prepple. Vi er faen meg like. Jeg har hatt et nært og kjært forhold til DumDum Boys siden jeg var seksten, og forholdet har vært nesten utelukkende positivt. Jeg så dem på Pstereo i 2010 og det var spikeren i kista for min del. Jeg er evig fortapt til Prepple, Kjartan og resten av gutta, for alltid.

Fugler er noen feige jævler
De stikker så fort det blir kaldt
Flyr man for høyt blir vingene svidd
Tro meg, jeg har prøvd alt

Mye som ei tåler dagens lys,
Minnene er som fortjent
Men hodet er et romslig sted,
Stort sett ubetjent

Husker ei hvor jeg la lista
og brått kom spiker'n i kista

I en rennestein går det bare en vei
Og jeg renner villig med
Folk smiler og vinker listig hei
Og jeg renner rolig videre





fredag 5. oktober 2012

The choices were given, now we must live them.

"Omitting the truth is the same as lying" sier jeg og røsker ned to bilder fra korktavla inne på rommet mitt. På det ene bildet har han på seg parykk og en kaptein-hatt med fjær. Jeg har på meg en politi-hatt og smiler bredt til kamera. På det andre bildet har han på seg cowboy-hatt og jeg en rød caps. Vi holder rundt hverandre på begge bildene. Jeg krøller dem sammen og kaster dem i papirkurven og tenker at der forsvinner enda et forhold, enda en tidsregning, enda et menneske, enda et kapittel av livet mitt.

Det er alltid best å være singel om våren uansett.

onsdag 3. oktober 2012

Only if for a night

I dag skrev jeg den vanskeligste teksten jeg har skrevet på veldig, veldig lenge. Om noen timer skal jeg lese den høyt for femten mennesker jeg så vidt kjenner. De vet ingenting om meg. Jeg har aldri lest noe høyt for dem før. Jeg er livredd for at jeg kommer til å grine og at de kommer til å hate teksten min og spørre meg om hva i all verden jeg gjør på universitetet og si at jeg burde dra hjem. Om enda et par timer skal jeg legge meg på gresset i tjue-syv varmegrader og puste lettet inn og ut. Frem til da skal jeg forsøke å få mer enn fem timer søvn, noe jeg ikke har hatt på en ganske lang stund.

Teksten føles forøvrig veldig slik ut:

And I heard your voice
As clear as day
And you told me I should concentrate
It was all so strange
And so surreal
That a ghost should be so practical
Only if for a night

And the only solution was to stand and fight
And my body was loose and I was set alight
But she came over me like some holy rite
And although I was burning, you're the only light
Only if for a night


Soundtrack: Florence + The Machine - Only if for a night

mandag 1. oktober 2012

Software fra Helvete

Etter at jeg byttet operativsystem fra XP til Windows 7, så vil ikke Windows Movie Maker leke med meg lenger. Det vil heller ingen andre program som man kan bruke til å ta opp video fra webcam med. Dette er hvordan jeg så ut etter to timer og fjorten mislykkede forsøk:


Veldig lite imponert. Nå gir jeg opp for i kveld. Unnskyld meg mens jeg drukner sorgene mine i en kilo pasta carbonara og en liter hvitvin.