torsdag 29. september 2011

Åja, du er en sånn "blogger" du!

På jobb, med familien, på fest, med venner og ute på byen; samtaleemnet "blogg" dukker opp nå og da. Tidligere pleide jeg å si at jeg har en blogg selv. Nå holder jeg oftest kjeft. Hvorfor? Fordi spørsmålene jeg får ofte bare går meg på nervene. 

"Har du mange lesere, eller?" Nei, ikke sånn ekstremt mange. Det spørs jo litt på hvordan du teller. 
"Hvorfor gidder du å blogge da?" .......

"Får du mye gratis produkter eller?" Nei. Ingen. 
"Hvorfor gidder du å blogge da?" ....

"Tar du mange bilder til sånn der today's outfit og sånn da?" ..... 

"Jeg skjønner ikke poenget med å blogge. Jeg vil mye heller fortelle vennene mine om hva jeg har gjort i dag enn å måtte skrive om det". 
Det er mulig å skrive noe annet enn "i dag var jeg på butikken og kjøpte fem grandiosa og masse øl, natta bloooggeeeeeeen".

"Alle bloggere må jo ha et sinnsykt eksponeringsbehov". Ikke nødvendigvis. Dessuten er det ikke jeg som har omlag femti bilder av meg selv i utfordrende posisjoner og minimalt med klær på Facebook.  

Dette gjelder heldigvis ikke alle jeg snakker med, men det skjer ofte nok til at jeg ikke orker å ta diskusjonen hver gang. Dum som jeg er tror jeg jo at vi i 2011 har lært at en blogg ikke nødvendigvis bare handler om mat, silikonpupper, klær og gratis produkter. Jeg tar feil, gang på gang.

onsdag 28. september 2011

Alt gjør ikke like vondt hele tiden

Det er veldig, veldig viktig å huske at selv om jeg skriver mye om å være deprimert, om å krangle med offentlige kontorer og om snørr og tårer, så er ikke alt vondt absolutt hele tiden.

Jeg har forlatt Tromsø for noen dager. Jeg bor i huset til mamma mens hun og stefar er på ferie. Det er strålende høstvær og jeg ligger på gulvteppet i stua og drikker kaffe mens jeg fniser høyt av twitter, blogger og annet morsomt på internett. Siden jeg er i så godt humør vurderer jeg å bake noe, bare fordi jeg har overskuddet.

tirsdag 27. september 2011

Når man ikke klarer mer og bare vil gråte i regnet, drikke seg full på rødvin og sovne under dyna

Jeg har ikke ord, og derfor mangler dette innlegget struktur. Det er lite mening. Jeg er bare sliten.

Jeg er sliten av jobb. Jeg er sliten av kaos jeg ikke får gjort noe med. Jeg er sliten av skyldfølelse.

Jeg er sliten av at DPS ikke fungerer. Jeg er sliten av at psykologen min, som jeg fortvilt prøver å skifte, oppfører seg som en barnslig, liten jente på fire år i trassalderen. Legg merke til; barnslig selv for å være i trassalder. Jeg er sliten og lei av å sitte i telefonkø, sliten av å måtte true med selvmord for å få den hjelpen jeg trenger, sliten av brutte løfter, sliten av å være psyk. La meg bare få sagt det og jeg gir helvete i personvern for offentlig ansatte som behandler mennesker som dritt, at kjære Thomas Lind og Greta Siv Gabrielsen, almenpsykiatrisk poliklinikk Tromsø, om jeg går hen og skyter meg i helgen er det faen meg deres skyld. 


Om jeg klarer, skal jeg skrive en offentlig klage. Om jeg klarer, skal jeg i det minste blogge om det. Om jeg klarer skal jeg ikke skrike og gråte neste gang jeg ringer dem, i fire dager, seks til ti ganger om dagen, fordi jeg trenger en ny resept. Om jeg klarer skal jeg heller ikke kalle dem unevnelige ting for å lyve til meg, gi meg skamfølelse for å være krevende eller prøve å guilttrippe meg til å gå uten medisin i tre uker. Husker dere hva som skjedde sist jeg gikk uten medisin? Det gjør jeg. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg vet ikke om jeg vil noe som  helst, annet enn å drikke meg full på rødvin, gråte i regnet og sovne under dyna.

mandag 26. september 2011

Før og etter

Som jeg nevnte her en dag har jeg klipt håret. Jeg mener jeg har klipt av meg halvparten, minst. Andre er ikke helt enig i det, så dere får dømme selv:

Dette bildet ble tatt i sommer august en gang:





Etter frisøren forrige uke er jeg nå slik ut:


Ok da. Så ser det ikke ut som om det er så veldig mye kortere, men det er minst ti centimeter kortere, jeg lover!

lørdag 24. september 2011

Refleks

Kjæresten og jeg sitter ute. Jeg tar kveldens siste røyk og han holder meg med selskap. Det kommer en bil mot oss og jeg trekker til beina, selv om jeg vet at bilen ikke kommer til å være i nærheten av dem engang.

"Nå må vi få kjøpt oss reflekser snart, det begynner å bli skikkelig mørkt" sier jeg.
"Ja, jeg vet det. Jeg kan plukke med noe hjemmefra" svarer kjæresten.
"Faen, når ble vi voksne nok til å tenke på reflekser?" jeg ler litt mens jeg sier det.
"Det er ikke voksent, det handler om sikkerhet" sier kjæresten alvorlig.
Jeg ser opp på han, og klarer ikke holde meg. Først smiler jeg bredt og så kommer latteren fra et sted nede i magen. Kjæresten begynner å le, han også.

"Okei da. Så er det voksent. Vi er voksne".

Så stumper jeg røyken og vi går inn igjen, hånd i hånd, mens jeg tenker at jeg har blitt voksen nok til å bry meg refleks og det er helt greit.

torsdag 22. september 2011

Noen ganger må man gjemme seg i senga og gråte litt

og vet dere hva? Det er helt greit.

onsdag 21. september 2011

Livet er tøft, men vi lever det.

Jeg står opp før sola. Mobilen min begynner å pipe kvart på fem. Tallene lyser 04:45, de blinker mot meg, jeg trykker på slumre-knappen, søvnen drar meg under igjen, men ti minutter senere jeg faktisk stå opp. Jeg drar meg selv ut av senga og krymper meg når bena treffer det iskalde gulvet. Jeg drar på meg klær og snubler nedover trappa. Noen dager klarer jeg å spise frokost, andre dager blir jeg kvalm av tanken. Jeg drikker tre glass vann. Noen ganger lager jeg kaffe, men jeg rekker sjeldent å drikke den. Jeg sminker meg og setter opp håret. Litt over halv seks er det på tide å komme seg ut døra. Vinden vekker meg mer enn noe annet. På vei til jobb forsvinner dagens første sigarett ned i lungene og asken blåser bort. Noen meter før jeg er fremme henter jeg opp et smil jeg skal bære på ansiktet resten av dagen. Uansett hva.

Jeg jobber på kjøkkenet på et hotell. Jeg setter ut mat, vasker, rydder, løper, stresser, jeg har gnagsår på beina og anklene mine blør, store deler av dagen har jeg vann oppover albuen og matrester i håret, men det er greit, alle må ha en jobb, alle må tjene penger og selv om dette kanskje ikke er drømmejobben min, men jeg vet at jeg kan gjøre den. Jeg kan bli flink til dette.

Det er bare at jeg blir sliten. Jeg er sliten. Jeg orker ikke møte folk dagene etter jobb. Hele tilværelsen min er fylt til randen med burde, skulle, må, for sent, for tidlig, rekker ikke og faen heller, jeg orker ikke, la meg bare ligge her og vente til i morgen, selv om det betyr at jeg må gjøre alt dette om igjen.

Alle må gjennom dette. Dette er livene våre. Alternativet er å ikke eksistere. Alternativet er ikke et alternativ.

tirsdag 20. september 2011

En sånn dag

I dag er en sånn dag, hvor jeg egentlig ikke har lyst til å ta stilling til noe som helst, jeg vil bare ligge under dyna, jeg vil bare forsvinne. Jeg vil ikke ta del i virkeligheten. Jeg har klipt håret mitt ti centimeter kortere, da. Så nå kan jeg ligge på sofaen, gufle i meg pizza og se på Oprah med god samvittighet.

mandag 19. september 2011

Har jeg noen gang fortalt dere hvor mye jeg hater mandager? Ingenting godt skjer på mandager. Alle er gretne, alle er sure, vi tuter på hverandre i trafikken, alle savner helgen og kundeservice er et fy ord. Jeg hater virkelig mandager. 

fredag 16. september 2011

Bursdagen i bilder | NSFW | Med andre ord, ikke les dette på jobb!

Forrige helg feiret jeg bursdagen min, med cava, kake, gode venner og alt annet som hører til når jeg har fest. Jeg tenkte jeg kunne vise dere bildene som ble tatt. Som alltid, om du trykker på bildene blir de større. Alle bildene er tatt av Glenruben. 

Jeg hadde bestemt at alle måtte kle seg ut som noe fra en tegneserie, eller en tegnefilm. Jeg hadde en ganske travel uke, og endte derfor opp med å sy kostymet mitt en time før gjestene ankom. Heldigvis hadde jeg både kjæreste og kompis som kunne hjelpe meg, ellers hadde jeg aldri blitt ferdig.



Deretter hadde jeg det gøy med å leke med gummihøna til Glenruben og blande velkomstpunsj etter en oppskrift fra Twitter. Punsjen ble kanskje en smule sterk, ettersom noen sjanglet etter fire glass





Vi hadde hauger med mat. Heldig som både jeg og gjestene var, lagde noen andre enn meg maten. Etterhvert kom de første gjestene og kvelden begynte å innta formen "noget kontrollert kaos"


Jeg danset rundt i leiligheten og storkoste meg




Men så ville Glenruben ha tilbake høna! Da ble jeg ganske furten....


Så jeg måtte misbruke den litt ekstra først


Så kom kveldens overraskelse! I form av en fuckings sjokoladefontene!





Jeg var smått imponert


Jeg fikk også en kake hvor det sto "Frøken Alkohol 11 år". Da ble jeg glad, da!



Gjestene fortsatte å komme etterhvert, alle sammen utkledd







Når alle var på plass ble det tid til quiz! Jeg hadde visst laget en veldig vanskelig quiz, ettersom vinnerlaget fikk 13 av 30 mulige poeng. Jaja. Etter quizen leste jeg opp resultatet og var faktisk farlig nær å gi et lag ekstrapoenget for svaret "In sovjet Russia, Everest mounts you!"


Så var det på tide med min overraskelse til gjestene. Her kommer også not safe for work delen av bildene. Jeg var nemlig heldig nok til å få tilbud om et litt spesielt show noen dager før, og slo til med det samme. Vi var ganske imponerte over guttene, og her kan dere se hvorfor!















En liten stund etter dette dro vi ut på byen, hvor jeg var heldig nok til å få reservert et bord på Compagniet. Det ble cava i høye glass, gin tonic, jeg gikk med krone og fikk hundre gratulasjoner, gratis drinker, og en stund senere blir ting litt uklart, men det er ingen tvil om at vi hadde det gøy!













Når klokka ble mye var det på tide å dra hjem igjen. Jeg endte kvelden med jordbær og sjokolade, og et stort smil om munnen:



Alt i alt en veldig bra bursdag. Jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne toppe dette, noensinne. Kostymer, quiz, venner, show, bytur, cava, kake, sjokoladefontene og krone på hodet. Faen heller. Det blir ikke bedre.