søndag 26. juni 2011

Oslo & Roskilde

Dagene i Oslo var fine, fulle av vin og øl, klemmer og gode venner. Nå er jeg på Roskilde. Jeg har ikke vært her i 24 timer engang, men jeg er allerede solbrent og har verdens mest sexy solbrille-skille. Fuck yeah, pandabjørn er årets look.

Jeg tviler på at jeg kommer til å oppdatere så mye mer gjennom festivalen. Jeg har tross alt annet å gjøre her nede. Den neste uken skal fylles med varm øl, lange køer, god musikk, partysvensker og gode venner. Skål da, verden!

onsdag 22. juni 2011

Hei verden, når dør jeg av stress

Om noen veldig få timer går flyet mitt til Oslo. Vanligvis ville dette vært fantastisk. Vanligvis ville jeg vært i ekstase. Ikke i dag. Joda, det er klart jeg gleder meg. Jeg vil jo gjerne reise nedover og se vennene mine. Jeg vil jo til Roskilde. Jeg er bare litt stressa. Hvorfor?

Jeg finner ikke passet mitt. Jeg trenger strengt tatt ikke pass for å reise til Danmark, men jeg hadde andre planer, også.
Telefonen min er sperret. Noen glemte visst å betale en regning. Det går fremdeles å ringe inn til meg, eller sende sms, men jeg får ikke svart noen.
Jeg har pakket sekken på en litt klønete måte. Jeg tror nok den skal pakkes om i morgen tidlig.
Skoen min revna for en time siden. Ikke spør engang.
Depositumet har ikke kommet, fordi huseieren er treig. Jeg skulle gjerne ringt for å mase på ham, men det var den der telefonen da.

Og selvfølgelig, mye, mye mer. Jeg er en ball av stress. Bær over med meg.

tirsdag 21. juni 2011

Skadeskutte paraply-svaner i regnet

Det regner i Tromsø. Skoene mine sier skvisjh-skvisjh-skvisjh når jeg går gjennom sentrum. Slitte converse som har overlevd i snart tre år, og som pent må overleve minst ett år til. Jeansene mine er klamme. Nederst er de mørke av sølevann og regn. Jeg fryser på bena og har gåsehud langt oppover ryggraden. Jeg knytter nevene inne i jakkelomma. Kjenner regnet sildre ned i nakken. Jeg prøver å holde hetta på plass, men det blåser for mye. Håret mitt er pistrete og irriterer meg hver gang det klistrer seg fast til kinnet mitt. Jeg prøver å tenne en røyk, men vinden blåser bort flammen og regnet gjør sigaretten våt før jeg kommer halvveis. De som røyker vet dette: det eneste som er verre enn sur tobakk, er våt tobakk. Jeg banner lavt og kaster restene av røyken ned et kumlokk. Jeg går fort gjennom sentrum med Bright Eyes i ørene. Jeg går forbi noen jeg kjenner og vi vinker til hverandre. Ingen av oss orker å stopp opp for å bare prate. Det er altfor vått og altfor kaldt. Jeg ser en paraply i vill flukt gjennom storgata. Paraplyen er hvit og ligner en skadeskutt svane med knekt vinge der den flyr over en benk og kastes mot en murvegg. Om det var en ekte svane måtte noen ha knekt nakken på den, så den ikke skal lide unødvendig. Noen måtte ha kommet, kanskje fra viltnemda, kanskje fra politiet, og så måtte de ha skutt den stakkars hvite svanen. "Trekk tilbake, mer avstand, trekk unna" ville de ha sagt, mens den stakkars svanen hadde ynket seg og flakset med vingene i panikk. Kanskje hadde den forsøkt å fly igjen, men vingen har knekt. Stakkars svane, ville folk sagt. Så ville politiet eller viltnemnda tatt frem et skytevåpen, kanskje en hagle, og skutt svanen. Midt i storgata. Mødrene ville holdt foran øynene til barna, jentene ville gjemt seg bak ryggen til kjærestene sine. Men noen ganger må det gjøres, om dyr først er skadeskutt, må man avlive dem så de ikke lider. Jeg har lest om det i boken til stefaren min. Ettersøking av skadet vilt, heter den. Men det er ingen svane. Ingen må skyte noe i dag. Det er bare en hvit paraply som noen har mistet taket på og som nå ligger ødelagt og knekt mot murveggen i storgata.

Det regner i byen min. Det regner i byen jeg snart skal forlate. Byen jeg ikke vet om jeg har blitt ordentlig kjent med, eller om at jeg allerede har gått lei av. Byen jeg ikke vet hvor lenge jeg skal bo i. Byen jeg forlater om ett døgn, men som jeg ikke vet når jeg kommer tilbake til. Jeg vet visst veldig lite. Det eneste jeg er sikker på er at det regner i Tromsø, og at jeg er våt og kald.

mandag 20. juni 2011

Ballblom (Trollius europaeus)

And you say go slow, I fall behind

Time after time

Ferieplaner 2011

I dag vasket jeg ut leiligheten min. I morgen skal jeg vaske klær, på tirsdag skal jeg pakke sekken og på onsdag reiser jeg til Oslo. Jeg blir i Oslo til fredag, og så bærer det avgårde til Roskilde.

Så, når Roskilde er over, reiser jeg tilbake til Oslo igjen. Dette er den fjerde juli. Etter dette er alt veldig usikkert. Kjæresten blir i Oslo til niende, etter det.. Vel. Planen min er jo å være i Oslo en stund. Jeg har ikke bestilt flybillett tilbake til Tromsø enda. Jeg er åpen for forslag.

Pst: Alle dere som vil drikke kaffe/ øl/ grille, si ifra så tidlig som mulig. Plutselig reiser jeg igjen.

Soundtrack: Kanye West - Homecoming

fredag 17. juni 2011

For noen måneder siden så rommet mitt slik ut. Da hadde jeg akkurat kommet i orden. I dag hersker det totalt kaos, fordi jeg pakker sammen og flytter igjen. Det ser slik ut:







Herre, gi meg styrke til å komme gjennom dette flyttelasset. Jeg kunne også trengt en flaske riesling. Skål. 

Ny layout

Hei. Jeg prokrastinerer. Jeg burde pakke. Jeg burde vaske. Jeg hater begge deler. Så, tada, bloggen har fått ny layout. Det er ikke akkurat drastiske endringer, men nå kan jeg faktisk ha større bilder og jeg tror det blir litt luftigere. Hva synes dere?



Legger ved et bilde som skulle bli brukt i et annet innlegg så dere får se hvor store og fine (?) bilder jeg kan ha.

Where is my mind?

Hei og velkommen til livet mitt. Dette er det jeg gjør. Jeg flytter. Så bor jeg et sted i et år. Så flytter jeg igjen. Og igjen, og igjen, og igjen. Akkurat nå løper jeg i sirkler, legger ting i esker, banner, snubler i plastikkposer og tenker where is my mind, og hvor er egentlig alt annet jeg har rotet bort og forlagt på det lille året jeg har bodd her? 

torsdag 16. juni 2011

onsdag 15. juni 2011

En slags ønskeliste

Hvis det var bursdagen min neste uke ville jeg ønsket meg:


  • En ny telefon. Den jeg har nå synger på siste verset og det har den gjort en stund. Den slår seg av, vil ikke motta visittkort og en del av tastene fungerer ikke. 
  • Penger til å betale telefonregninga. Nå sperrer de snart telefonen min.
  • Bananesker. Hele Tromsø er visst på flyttefot, for det er ingen esker igjen. Vi var innom tre eller fire butikker forrige uke og endte med tre esker. Vi var innom tre butikker i går og da var det helt tomt. 
  • Noen som vil hjelpe meg med å pakke. Jeg er så ufattelig lei av å flytte. Jeg blir syk av det. 
  • Steder hvor både kjæresten og jeg kan overnatte i Oslo. Det ble visst vanskeligere enn vi trodde. 
  • Flybillett til Oslo og tilbake, bussbillett til Roskilde og tilbake. 
  • Karakterene mine. Kom igjen da. Jeg vil vite hva jeg fikk på eksamen. 
  • Nye sko. Jeg går omtrent barføtt
  • En hund jeg kunne gå tur med og leke med, men som jeg ikke hadde ansvaret for. 
  • En vaskemaskin som faktisk sentrifugerer. 
  • Bestefar. Han visste alltid svaret på alt. 

Tenk på noe fint

Noen netter får jeg ikke sove. Jeg ligger våken lenge og bekymrer meg om alt mulig. Om regningene, flyttingen, studier, leilighet, venner, familie og kjærligheten. Jeg er verdensmester i å bekymre meg. Virkelig. Jeg er nesten verdensmester i unødvendig stress, også. Jeg vrir meg rundt i endeløse timer og kjenner musklene i nakken bli stramme og kjeven verker. Tenk på noe fint da, hvisker jeg til meg selv. Så da tenker jeg på dette:

Jeg er seksten, nesten sytten og har akkurat kommet hjem fra ferie i København. Jeg er solbrent, forelska og skal straks flytte i egen leilighet. Jeg kan nesten ikke vente. 


Jeg feiret bursdagen min. Dette er den siste bursdagen jeg noensinne feiret på en institusjon. Jeg skal aldri mer feire bursdagen min på en barnevernsinstitusjon. Det er så fint å tenke på at jeg blir litt svimmel. 


Når jeg får penger til overs blir det nye piercinger. Det er bra. Jeg savner å se slik ut: 


Jeg vurderer også å finne frem maling og lerret. Hodet blir roligere av det.
(Nei, dere får dessverre  ikke se bilde av noe jeg har laget. Jeg fikser ikke å vise frem bildene mine. Tro meg, dere går ikke glipp av noe)


Disse menneskene er fine. Jeg savner dem. 


Dette er den første franske frokosten vi hadde. Det var en veldig, veldig bra dag. 


Dette var også en veldig bra dag. Jeg lærte en gang for alle hvor fantastisk gale skotter egentlig er. 


Hei, Paris. Jeg kommer tilbake før du vet ordet av det.


Fordi hjertet fortsatt banker Paris, Paris, Paris


Hjertet er ikke et meteorittkrater. Hjertet mitt er fylt med føniksfjær. Hjertet mitt er ikke en stålklump på bunnen av havet. Hjertet mitt overlevde mørketiden. Heldigvis. 


Noe annet som er veldig fint å tenke på er at snart står jeg her igjen. Fy faen, folkens. Nå er det ikke lenge igjen til endeløse køer, varm øl, kald dusj, svett telt, vodka, musikk, intern humor, gode klemmer, rare svensker, søte dansker, gale tyskere og den beste festivalen:



tirsdag 14. juni 2011

Ikke prøv dette hjemme

Livet på landet er noe litt annet enn livet i byen. Livet i Dåfjorden er totalt forskjellig fra livet i Oslo. Jeg gikk fra å drikke cava på Champagneria, gå i høye sko, og bruke vide kjoler til.. vel, dette:

Små, søte måsunger. Ikke riktig like søte om noen uker

Slåball på plenen hjemme hos kjæresten

Kjæresten mener dette er helt trygt.


Trivelig kveld i lavo



Vi er faen så bortskjemte og blir servert kongekrabbe


Bål, kaffe og cognac. En meget bra kveld, med andre ord. 







Kjæresten og bensinkannene på nye eventyr


Dette er hva som er igjen av tennisballen 


Dette er en pocket bike


Kjæresten min er dum nok til å la meg kjøre pocket bike


Jeg kan ikke kjøre pocket bike


Hvorfor lar folk meg styre ting med motor? Jeg kan faen ikke sykle på en vanlig sykkel engang. Jeg er forresten klin edru og klarer fremdeles ikke holde balansen. 


Trøstedrinken en time senere


søndag 12. juni 2011

Det er søndag

Jeg feirer pinsehelgen i Dåfjord. Skyfri himmel, varmt i gresset, sol og lange frokoster. I dag hører jeg på P4, leser Rex Rudi og drikker kaffe. Det er nok ingen tvil; jeg elsker at det er sommer.

fredag 10. juni 2011

Åh faen, jeg må oppdatere bloggen! Eller?

"De overlever sikkert selv om du ikke oppdaterer bloggen hver eneste dag. Du har jo ett liv du skal leve"

Ja. Dere overlever nok selv om jeg ikke oppdaterer bloggen hver eneste dag. Dere overlever nok selv om noen av innleggene er både små og langt fra velskrevet. Det er bare at jeg utfordret meg selv før jul. I 2011 skulle jeg prøve å oppdatere minst en gang om dagen, eller ha like mange innlegg som det er dager.
Det ser litt dårlig ut. Det blir for dumt å skulle oppdatere hver eneste dag når jeg ikke har noe å skrive om. Det er grenser for hvor morsomt det er for dere å lese en drøss innlegg hvor det bare står "hei, jeg lever, god sommer, livet mitt er kjedelig". Så jeg tror faktisk planen min utgår litt. Selv om jeg får dårlig samvittighet.

På den andre siden skulle jeg også gå ned minst fem kilo, slutte å røyke, leve et mer organisert liv og holde orden på regningene mine.

Jeg har gått opp tre kilo.
Jeg røyker minst ti om dagen, helst femten.
Jeg har ikke noe sted å bo fra første juli, tror jeg skal på ferie, men vet ikke hvor noe eller noen er, nettbanken min er borte, jeg finner ikke laderen til kamerat mitt og jeg har mistet fødselsattesten min.
Regninger? Hvilke regninger? Den bunken med brev i vinduet er sikkert bare reklame..

Med andre ord; jeg slutter nok å poste hver eneste dag. Bloggen skal være en hobby og en del av fritiden min. Ikke et stressmoment og en plikt. For da er det nemlig ikke gøy lenger. Så jeg oppdaterer fremdeles, men kanskje ikke like ofte lenger. Jeg håper det går greit for dere, noe jeg er egentlig er ganske sikker på at det gjør. God sommer.

onsdag 8. juni 2011

Every river that I tried to cross, Every door I ever tried was locked

Jeg prøvde å skrive en tekst om at det regner i Tromsø. Alt er grått. Det er litt grått inne i hjertet, også. Livet og tiden bare galopperer avgårde, mens jeg sitter igjen på sidelinja med hodet fullt av bekymringer, angst og motløshet. Ingenting går den veien det skal. Ingenting løser seg. Jeg trodde jeg hadde full kontroll, men så viser det seg at jeg har ikke kontroll på noenting som helst. Jeg vil gjemme meg under dyna. Det føles sånn her:



 You might be a big fish
In a little pond
Doesn't mean you've won
'Cause along may come
A bigger one

And you'll be lost
Every river that you tried to cross
Every gun you ever held went off

Og i Tromsø er det meldt regn, sol og sludd. Alt på samme dag. Hilsen værgudene.

Etter at jeg flyttet til Tromsø har været begynt å bety mye mer for meg. Litt fordi jeg planlegger mer, mest fordi her oppe merker man det virkelig på kroppen. Når det snør i Tromsø, nytter det ikke at du har impregnert skoene dine, du må faktisk ha skikkelige vintersko. Når det er meldt litt kaldere enn normalt, må du sjekke at du faktisk ikke fryser av deg tærne når du går ut døra. Sokker og converse nytter ikke her oppe. Nå er det heldigvis sommer, men jeg må fremdeles sjekke været, for når du planlegger båttur rundt Helgøy i en båt som er 17 fot, må du faktisk sjekke hvor mye vind det er først. Problemet er bare at værmeldingene er noe upresise. Så jeg sjekker flere steder, for å være sikker. Det er jo det dummeste jeg gjør for folka som skal ha greie på vær blir jo ikke enige. La meg demonstrere:

Dette ser jo strålende ut:


Men så bare:


Skal det regne? Skal det blåse mye? Blir det 14 grader? Eller 21? Jeg gir opp og stiller med converse, støvler, ullsokker, badetøy, solfaktor og polvotter. Har tross alt vært i speider'n engang for mange år siden: Alltid beredt! 

tirsdag 7. juni 2011

Lykke Li

Det hender jeg er litt treig med å sjekke ut ny musikk. Det hender det går en stund før noe fenger skikkelig, selv om jeg hører på det en stund. Jeg har fremdeles ikke oppdaget magien bak Pj Harvey, for eksempel. Sorry folkens, men jeg skjønner det ikke. Men det finnes en annen dame som tok meg med storm for noen dager siden; nemlig Lykke Li. Noen har snakket om Lykke Li siden 2007. Folk flest snakket om henne i 2008, og i 2010. Nå er det 2011 og jeg har endelig oppdaget magien. Lykke Li synger og danser seg inn i hjertet mitt. Hun er sår, vakker og myk. Noen ganger skjærer hun rett inn sjela med ord som gjør at jeg får lyst til å smile og gråte samtidig. 


The higher that I climb 
the deeper I fall down 
I'm running out of time 
So let's dance while we're waiting 


Om du ikke har hørt på Lykke Li før, så bare gjør det. Gi henne noen sjanser, for hun festet seg ikke med en gang hos meg. Nå er jeg sikker på at hun kommer til å følge meg i mange år. Mange, mange år. 

mandag 6. juni 2011

Veit dere hva det beste med midnattsol er? Spontane fisketurer midt på natta. Nå er det faen meg sommer, dere.

lørdag 4. juni 2011

Sannhet i musikk

Det er veldig sant at alkohol ikke løser noen problemer. Men det gjør faen ikke melk heller.

fredag 3. juni 2011

Jeg er ferdig med skole. Jeg har sagt opp jobben. Om litt under en måned har jeg ikke noe sted å bo lenger. Jeg er midt i ingenting, midt i livet, ingen planer, alt er på vent, jeg burde gjøre ufattelig mye, sette sammen en CV til La Trobe, bestille time hos tannlegen, betale regninger, pakke ned rommet mitt, men jeg vil heller fiske kveite og spise torsketunge.

Hei verden. Jeg har det fint, men jeg orker ikke gjøre noe med livet mitt. Jeg kommer til å angre på det senere, men jeg har tatt sommerferie tre uker tidligere enn jeg pleier. Fordi jeg fortjener det.

torsdag 2. juni 2011

Slik så jeg ut i går:

Slik ser jeg ut i dag:



onsdag 1. juni 2011

Man trenger ikke snø for å ake!

Jeg vet at jeg gjør mye rart i fylla, men dette ligger nok på en topp ti liste. Vi tilbragte forrige helg ute på Helgøy, for å feire kjærestens bursdag. Dette involverte selvsagt en del mengder alkohol, og ufattelige gode ideer. Noen fant et ufo-akebrett, men selv her oppe i nord-troms er det lite snø i mai. Men man trenger da ikke snø for å ake? Nei. Det trodde ikke vi heller.



Noen av dere legger kanskje merke til at jeg blir liggende etter at jeg ruller rundt. Dagen derpå fant jeg fire blåmerker på diverse steder rundt på kroppen og ryggen min ser ut som.. vel, som om den har blitt skrapet langs gress, jord og stein. Det var fremdeles ufattelig gøy, og ja, jeg gjorde det igjen. Den havnet heldigvis ikke på film, for da hylte jeg enda høyere. Da prøvde vi oss nemlig med to på ett brett. Det gikk sånn passelige til helvete og jeg tror det er der blåmerket på det venstre brystet mitt kommer fra. Pupp pluss albue er ikke en schlager i tilfelle dere lurte. Men ufo-akebrett anbefales på det varmeste, bare husk god polstring, slik som jeg gjorde. Han andre dro nemlig hjem uten bukse.