tirsdag 1. november 2011

Teori og praksis: Om å skifte psykolog

Teori: Det er egentlig veldig lett å skifte psykolog. Helt egentlig. Alt du trenger å gjøre er å ringe til poliklinikken og si at du vil snakke med teamlederen til psykologen din. Når du får snakke med teamlederen forteller du at du vil skifte og hvorfor. Vær forberedt på noen spørsmål om hvor lenge du har gått der, hva som er grunnen til at du vil skifte og hva du ser for deg at kan være annerledes med en annen psykolog. Så skriver psykologen din et refordelingsnotat og saken din, altså deg, blir tatt opp på neste inntaksmøte som vanligvis er en gang i uken.

Praksis: Det er klin umulig å få en ny psykolog. Jeg ringte teamlederen i slutten av august og fortalte at jeg ville skifte psykolog. Jeg fortalte om manglende oppfølgning, at psykologen min så vidt visste hvem jeg var, at hun tydeligvis ikke har peiling på traumebehandling og at alt vi har snakket om så langt er meningsløst svada som ikke har gitt meg utbytte i det hele tatt. Teamlederen sier ja og ha, og at han skal ta dette videre, men det er noe ventetid. Fire til seks uker. Minst. Er det en hastesak? Jeg sier at jeg kan vente litt, men ikke så altfor lenge. Han ber meg si hvorfor han skal prioritere meg. Jeg blir helt stille. Dette er ikke det jeg trenger. Jeg vil ikke "stjele" plassen til noen som trenger den mer enn meg. Ikke press meg til dette. Jeg hater å ta plass. Jeg hater å være i veien. Hvorfor er jeg alltid i veien? Til slutt kremter jeg og sier at jeg sliter med selvmordsproblematikk, om det har noe å si. Han sier ok, og at han skal ringe tilbake snart.

Det går fire uker. Jeg ringer og spør om de har funnet noen ny enda. Det har de ikke, men han ringer når de har funnet noen.

Det går seks uker. Jeg ringer og sier at tiden er ute. Hvorfor har ingen tatt kontakt enda? Han sier at han ikke vet, men at han skal undersøke nærmere.

Det går åtte uker. Så ringer telefonen. Det er ikke teamlederen som ringer, men den gamle psykologen! Hun starter med å si at det er lenge siden sist og hun vil at jeg skal komme inn til ny time. Jeg kjenner at jeg blir smått irritert og vurderer å legge på. Jeg svarer at jeg ikke er interessert i en ny time, ettersom saken er oppe til refordeling. Hun sier at hun ikke skjønner hva hun har gjort galt og at jeg må komme inn så vi kan snakke om det. Jeg svarer kort at jeg ikke har lyst til å ta det med henne, men hun kan snakke med teamlederen som jeg har hatt kontakt med. Jeg sier rett ut at dette her er jævelig kleint. Hun blir barnslig og starter en slags "tyve spørsmål" og en halvveis utspørring/ delvis utskjelling. Jeg blir sint og sier hardt at jeg kommer ikke til en ny time hos henne, bare skriv det forbanna refordelingsnotatet. Så kommer delen som sjokkerer meg mest: "refordeling av saken? Det har jeg aldri hørt om"! Unnskyld meg, men what? Jeg tror jeg har møtt sauer med bedre hukommelse. Jeg kan ikke tro at dette skjer. Jeg avslutter samtalen med å si at hun burde snakke med teamlederen sin, og så legger jeg på.

To uker senere ringer jeg teamlederen og forteller om episoden. Han sier at dette er ikke bra. Jeg spør hvorfor jeg ikke har fått noen ny psykolog enda. Han trekker litt på det og sier til slutt at den gamle ikke har skrevet noe refordelingsnotat. Og han har ikke fått fulgt det opp. Jeg begynner nesten å grine. Men han sier at han skal ta det opp på møtet. I dag. Jeg skal få en ny psykolog. I morgen. I morgen.

Det går en uke. Jeg ringer. Det går to uker. Jeg ringer. Det går tre uker. Jeg ringer. Teamlederen er opptatt. Teamlederen er i møte. Teamlederen driver med gruppeterapi. Teamlederen kan dessverre ikke ta telefonen akkurat nå. Kan jeg ta imot en beskjed? Så jeg legger igjen beskjed etter beskjed. Og gjerne enda en beskjed.

I dag sa det stopp. Jeg er sliten. Jeg er lei. Jeg har mareritt etter mareritt, jeg gråter på jobb, og hver kveld ligger jeg som et slakt i sofaen fordi jeg ikke orker noe annet. I dag fikk jeg et angstanfall på jobb, foran omtrent alle kollegene mine, midt i lunsjen. Etterpå prøvde jeg frustrert å ringe denne teamlederen for å forklare at nå, nå, må det faen meg skje noe. Dere kan jo gjette på hva svaret var. Teamlederen var opptatt, kan jeg legge igjen en beskjed?

Jeg har brukt store deler av kvelden på å google privatpraktiserende psykologer i Tromsø. Jeg har ikke rett til det, det vil si kommunen betaler ikke for det, for vi kan jo lage et veddemål om når det forbanna refordelingsnotatet ble skrevet, om det har blitt det i det hele tatt. Ventetiden min starter nemlig når det er stemplet. Så jeg må betale for det selv, men jeg gir faen. Jeg gir faen i hva det koster. Jeg får ta meg en ekstra jobb, for alternativet til ikke å få behandling kan dere lese om i "Om å være suicidal". Jeg driter i hva det koster, fordi alternativet er snart å kaste meg fra Tromsbrua.

Pst: Om du havnet her fordi du føler deg nedbrutt, kan du finne hjelp hos en av disse hjelpetelefonene. Jeg har ringt flere av dem, flere ganger og jeg har aldri angret. Du trenger ikke si mer enn du vil, du kan snakke om været og du kan også si ha det bra om du ikke vil snakke med dem mer.

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Kirkens SOS: 815 33 300
Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 33 321

14 kommentarer:

  1. Hei,
    Synes du har vist stort mot i å be om et bytte av psykolog.
    Etter å ha lest innlegget ditt begynner jeg å lure om teamleder beskytter din gamle psykolog, eller den gamle psykologen ikke tåler å bli avvist?..og går alt dette foran deg som en trengende pasient?
    Du har vært klar og tydelig, og i tillegg er det rene eksamen for å "få lov" til å bytte psykolog. Det må da være en ærlig sak!
    Jeg håper du får et møte med ny psykolog så snart som mulig, og jeg ønsker deg lykke til.
    Klem fra Bibbi.

    SvarSlett
  2. Jeg blir så forbannet. Det finnes ikke noe system i det såkalte 'systemet' som liksom skal hjelpe oss som sliter. Jeg skjønner at ting kan ta tid, og at de har mye å henge fingrene i, men jeg fatter ikke at folk som faktisk jobber innen psykisk helsevern er så utrolig fjerne som de er. Skjønner de ikke hvor stor skade de gjør ved å legge skyld og beibreidelser på oss som sliter fra før? Det er ikke rett at man skal behøve å sloss for noe man allerede har fått rett på...
    For ikke å snakke om hvor vanskelig det kan være i seg selv å bare ta steget, plukke opp telefonen og be om en ny psykolog?

    Jeg håper du klarer deg så bra du kan mens du venter, og at de rydder opp i rotet sitt snart.
    Hang in there ♥

    SvarSlett
  3. men i alle dager.. Helse-Norge er så ufattelig på trynet at jeg ikke har ord for det en gang. Håper det ordner seg!

    SvarSlett
  4. Bibbi: Det er nok den gamle psykologen som ikke tåler å bli avvist. Det tok meg lang tid å mote meg opp til å i det hele tatt bytte, og dette var mitt verste mareritt. Heldigvis er det over nå :)

    Caroline: Jeg er egentlig ferdig med å forstå at ting kan ta tid. Sykehus og alle underavdelinger er pliktet til å hjelpe deg når DU trenger det, ikke når DE har kapasitet til det. Du har veldig rett i at man ikke skal trenge å sloss for noe man allerede har rett på, og derfor er det liksom ekstra irriterende når man må gjøre det.

    Mijaow: Ja, helse-Norge er ganske skakkjørt om dagen men jeg vet ikke helt hvordan man skal fikse det, heller.

    Hele gjengen: Jeg har aldri møtt dere før, men en ting er sikkert: Dere er flinke til å tørke tårer! Tusen takk! ♥

    SvarSlett
  5. Hei.
    Det gjør meg vondt å se hva du er oppe i. Jeg håper du vil ta denne saken til Pasientombudet og/eller Helsedirektoratet. Det er viktig at avvik kommer på papiret, hver eneste sak teller, for jo flere klager, jo mer oppmerksomhet og forhåpentligvis flere ressurser.
    Dette kan ogs gi lit mening i meningsløsheten du er oppe i.
    Vet hvordan du har det.
    Faktisk.
    Hilsen sykepleier og mangeårig psykiatrisk pasient, 100 % innlagt ved Østm. Spespost 4. Og 100 % håpefull :)

    SvarSlett
  6. Ingeborg: Jeg skulle gjerne tatt saken til begge, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

    SvarSlett
  7. http://pasientombudet.no/fylke/16/Troms/

    Ring dem eller gå innom og forklar situasjonen. De vet hvordan du skal gå frem, for det er det som er jobben dems. De vet også hvordan en eventuell klage skal fylles ut og hvor den i så fall skal leveres. :)

    SvarSlett
  8. Du får gjøre som jeg gjorde da, mobbe Freudianerene med at han ikke hadde en eneste selvstendig tanke og tok alle tesene sine fra Sabina Spielrein.
    Hold på sånn helt til de ikke gidder mer, og henviser deg til en annen.

    Prosedyren gjentas til en møter noen som i det minste gjør et forsøk på å forstå.

    Lykke til ]

    SvarSlett
  9. Det endte med at Teamlederen endelig fikk fart på seg og ringte, faktisk etter at jeg hadde begynt å ta kontakt med private psykologer, og sa at de hadde funnet noen. Heldigvis. Jeg har hatt samtale med den nye psykologen i dag og oppdaterer mer om det når jeg får litt følelse av han :)

    SvarSlett
  10. Huff... Dette er ikke bra nok...

    Håper ikke dette er frekt eller noe å spørre om, er hvertfall ikke ment sånn! Men ja, har hatt en psykolog i ett og et halvt år nå ca., og i går fortalte hun meg at hun er gravid, og at hun derfor skal ut i permisjon om noen måneder. Mitt spørsmål er da - jeg vet at tiden vil vise og sånt - hvordan kommer det til å bli når man skifter psykolog? "Får man bare en"? Huff, dette ble rotete.

    Fast leser av bloggen din. Håper du har det bra.

    PS. Du er pen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Klart du kan spørre, det tar jeg ikke ille opp :)

      Om du og psykologen din kommer godt overens kan det hende hun allerede vet hva du trenger og har en i tankene. Du kan ta det opp med henne i en time, gjerne et stykke i forveien så det ikke blir hastverk og du må gå og være usikker på slutten. Det enkleste kan være å spørre "hva skjer når du går ut i permisjon?". Om hun ikke har noen i tankene kan du si hva du helst ønsker. Mann eller dame, direkte eller forsiktig, ung eller gammel. Det er ikke alltid de kan etterkomme alle ønsker, men det er ALLTID lov til å si hva man selv ønsker. Det er tross alt ditt liv og det er du som betaler for å gå dit. Da er det lov til å sette noen krav.

      Og tusen takk, nå smilte jeg her :)

      Slett
  11. Herregud. Jeg blir så sint på dine vegne Marthe at jeg nesten griner. Kjenner klumpen i halsen og kjenner meg så igjen i dette! ...

    SvarSlett
  12. Fucker should be shot.

    SvarSlett