torsdag 7. april 2011

Hold hodet høyt

La meg fortelle dere noe viktig. La meg dele litt livsvisdom med dere. Jeg kaller det "å holde hodet høyt".

I dag er det torsdag. Det er ikke lørdag, eller søndag. Jeg vet at dette kanskje er åpenbart, men akkurat i dag er det litt viktig. Hvorfor? Fordi jeg var på fylla i natt. Fordi jeg ikke er hjemme. Fordi jeg er midt i Tromsø sentrum. Jeg har fremdeles på meg den lille svarte kjolen fra i går. Liten er en underdrivelse. Jeg må knipe sammen bena når jeg sitter. Jeg kan ikke lene meg for langt forover, for da faller antageligvis brystene mine ut av overdelen. Jeg har vasket ansiktet, men det er fremdeles litt mascara der det ikke skal være. Det stinker alkohol av meg. Håret mitt er en eneste floke. Jeg er bakfull. Ufattelig, ufornektelig bakfull. Og det synes på lang vei.

I følge en del samfunnsnormer burde jeg nå skamme meg. Jeg burde sitte hjemme. I det minste burde jeg stikke hjem og skifte til noe mer dekkende. Noe mer tekkelig. Jeg burde dusje, sminke meg, gjemme alle tegn på at i går i det hele tatt fantes. La meg si dere noe viktig: Fuck. That. Shit.

Ikke faen. Glem det. Jeg skammer meg ikke. Det skjer ikke. Jeg går gjennom byen i den lille svarte kjolen min. Jeg går gjennom byen med mascara under øynene. Jeg går gjennom byen, bakfull, skjelvende, hvert tiende sekund husker jeg et lite glimt av gårsdagen, jeg går midt i gata, jeg lukter nikotin og alkohol, jeg går gjennom byen, folk stirrer etter meg, og fuck that shit, jeg går gjennom byen og holder hodet høyt. Glem alt dere har lært om "walk of shame". Glem alle samfunnsnormer. Den eneste som kan gi deg skamfølelse, er deg selv. Det har jeg faen ikke tid til. Så her er jeg, på biblioteket, straks på jobb, bakfull, jeg stinker, jeg ser faen ikke ut, i den bittelille kjolen, dårlig ånde, et forbanna takras, og jeg skammer meg ikke. Ikke faen. Når folk stirrer holder jeg hodet høyt og fortsetter å gå. La dem stirre. Jeg vet nemlig at livet er for kort til å kun feste i helgene. Livet er for kort til å skamme seg. Livet er for kort til å bry seg om de små detaljene, og når alt kommer til alt er det jeg som kan le, for det er jeg som sitter igjen med alle de gode minnene, det er jeg som kan fortelle historiene, det er jeg som har levd dette livet. Så når folk stirrer etter deg, når folk sender deg sære blikk på bussen, når du er bakfull som faen og veit at det synes, gjør som meg: en fot etter den andre, og hold hodet høyt.

3 kommentarer:

  1. meget bra sagt =)

    SvarSlett
  2. Hold på den attituden for alt i verden. Hvis andre mener eller synes noe som helst så har de for lite å gjøre og patetisk lite å tenke på.

    Jeg er enig at livet er for kort til å bare feste i helgene. Men noen ganger er jeg redd for at det er for langt til å feste hele tiden. Prøver å svinge meg inn på en slags middelvei mellom slit og moro. Men kanskje jeg bare havner mellom to stoler som vanlig.

    Nei faen ta. Sålenge man rocker.

    -Johnny

    SvarSlett
  3. Takk skal dere ha, begge to! Og du har rett, Johnny. Så lenge man rocker.

    SvarSlett