mandag 28. mars 2011

Paris, Paris, Paris

Hver gang hjertet banker hvisker det Paris, Paris, Paris. Hver gang jeg snører støvlettene knirker de, som de vil si snart trenger du oss ikke lenger, snart er det vår. Hver gang jeg åpner klesskapet ser jeg kjolene som henger på rekke og rad. Jeg lar fingrene stryke over det myke stoffet. Trekker ut den røde kjolen og begraver ansiktet i silke. Lar øynene gli over rekken med sko. Høye, upraktiske, fargerike sko som jeg ikke kan bruke når det er over halvannen meter snø i Tromsø. Så jeg beveger meg til neste hylle og trekker ut to gensere. En tynn og en tykkere, som er av ull. Roter i den store vesken hvor jeg har strømpebukser. Jeg trenger ikke se ned, jeg kan kjenne forskjellen med fingrene. Jeg lar de tynne strømpebuksene ligge igjen på bunnen og trekker opp to par tykke. Nå mangler jeg bare et par tykke ullsokker. Lue må jeg jo selvfølgelig også ha. Hansker. Skjerf. Når jeg endelig har kledd på meg alle fem lagene med klær, ser jeg lengselsfullt på rekken med kjoler. Jeg ser tynne jakker som snart lukter støv. En bunke med shorts ligger på bunnen av skapet, gjemt og fortrengt. Snart, hvisker jeg lavt. Så smeller jeg bestemt skapdørene igjen og tramper ut av soverommet mens jeg tvinger meg selv til å tenke på praktiske ting som jobb og eksamen. Jeg har ikke tid til å dagdrømme. Våren kommer ikke fortere selv om jeg er lei av snø. Snøen smelter ikke selv om hjertet hungrer etter nye impulser, bar asfalt, rødvin i parken, chevre og Jardin des Plantes.

Men om nettene kan jeg ikke tvingene tankene mine til å gjøre noe som helst. Så når jeg drømmer banker hjertet Paris, Paris, Paris. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar