torsdag 29. juli 2010

Woop woop

Akkurat nå er jeg på Lysaker. Om 24 timer ruller jeg rundt, kanakas pære dritings på et jorde i England. Jeg elsker livet mitt.

Jeg er i Oslo 2 august, og reiser tilbake til isødet 9 august. Hvis du vil se meg innen den tid, send meg en melding/ mail/ røyksignaler/ brevdue.


HA DET DA, JENS!!!

tirsdag 27. juli 2010

Pakkeliste til Sonisphere

Hva har man egentlig med seg på festival? Jeg begynner å bli ganske rutinert etter ett år på Slottsfjell, fire år på Roskilde og diverse fyllaturer som involverer telt. Jeg lurer på hva jeg kommer til å glemme i år, men foreløpig ser pakkelista slik ut:

Ta alltid med:
- Festivalbillett
- Flybillett
- Jeg tar med meg pass, ettersom at jeg skal til England
- Telt
- Liggeunderlag
- Sovepose
- Natogenser
- Støvler (hvis noen sier at det er meldt bare sol hele uka, ta fremdeles med deg støvler. Seriøst. Ta alltid med deg støvler. Var du på Roskilde i -07? STØVLER)
- Regnjakke
- Medisiner (ellers tror jeg det blir en særs artig festival for både meg og resten av campen)

Klær:
Undertøy + ekstra sett
1 x shorts
1 x skjørt
1 x jeans
2 x singlet
2 x t-skjorte
2 x genser
1 x ullsokker (det blir ofte kaldt om kvelden)
1 x lue
1 x skjerf

Kjekt å ha:
- Gnagsårplaster
- Plaster
- Antibac
- Intimservietter
- Ansiktsservietter
- Shampo/ balsam/ såpe
- Mobil-lader/ Ekstra batteri til telefonen
- Hårbørste
- Kondomer
- Tamponger

Ikke så nyttig, men kanskje litt gøy:
Jeg har alltid med litt sminke. Og med litt mener jeg at jeg kan holde alt i EN hånd.
- Kortstokk
- Notatblokk
- Engangskamera

Jeg har sikkert glemt noe. Jeg glemmer alltid noe. Herregud, hva er det jeg har glemt?!

mandag 26. juli 2010

Ønskeinnlegg

Jessda, nå har jeg jo fått unna litt. Mamma har kameraet, så jeg tror jeg får lagt ut litt mer i kveld, men:


Annah:
Det første dyret jeg finner langs veien:



Jeg fikk også Katrine til å ta et bilde av meg og den andre fine hesten hennes



Dette er kanskje litt juks, for jeg kunne nok tatt bilde av en måke. Men hei, dette er det første bildet jeg har fått tatt av et dyr som sto stille mens jeg hadde kamera tilgjenelig.

Fruktvaredisken på spar:


Både Glenruben og Dessie har ønsket seg litt vanskelige ting, men jeg skal nok få det til! Jeg har det bare litt travelt ettersom at jeg reiser om to dager. 

Selvportrettene er det vanskeligste. Hvordan skal jeg få tatt bilde av meg selv med hånden over øynene? Kameraet har en mongo-selvutløser, men fremdeles. Sko på hodet? Hmm. Favorittmiddag? Ja, hva er det egentlig? Favorittbok? Vanskelig å velge. Men hei, det er jo morsomt at det er litt utfordring i det. Jeg er strålende fornøyd med å faktisk ha noe å gjøre selv om jeg bor på bondelandet og det er ferie. Jeg setter opp resterende ønsker, så dere har en anelse om hva som venter:

Dessie:
- Favorittboka
- Favorittplassen
- Favorittmiddagen
- Favorittdrikke (alkohol og
ikke-alkohol)
Glenruben:- Jeg vil ha bilde av huset deres, i speilbildet i en vanndam.
- Bilde av en katt, tatt i øyehøyde (kattens)
- Selvportrett med sko på hodet og gaffel i munnen

Annah:
- Eit sjølvportrett av deg sjølv, der du har handa over augene

Noe av det dere har ønsket dere, har jeg tatt bilde av men ikke fått postet. Derfor står det ikke oppført her, men jeg tror jeg skal få lagt det ut i kveld. Enjoy!

Notater fra notepad

To a woman so heartless. How could you be so heartless?

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet. Jeg vet ikke hva jeg forventet om noe som helst. Jeg vet ikke hva jeg trodde eller hva jeg tenkte.

Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet ikke hva jeg vil.

Jeg skriver ikke like mye. Jeg vet hvorfor. Kanskje du vet det også?

This air is to heavy to breathe.


Du sitter i nikotinflekkene på fingrene mine. Du er nederst i melkekartongen jeg tømmer ut etter frokost.
Du er sugemerkene til hun bak kassa på Spar. Du er løken som svir i øyet når jeg skjærer og parterer deg.

Hver dag gir jeg deg muligheten til å jage meg enda litt lenger.



I want a lover I don't have to love. Where is my mind?

Pust inn. Pust ut.

athazagoraphobia

Still surviving the world without you.
There was once you.

Ok da. Så dør jeg litt innvendig, fremdeles.

Jeg tillater meg selv å være ødelagt frem til 30. august. Skolestart. Da må jeg samle sammen bitene.

"Du har ikke noe filter, du. Alle følelsene dine bare renner rett gjennom deg. Du er egentlig heldig"

Jeg vet nå ikke helt. Jeg har vært totalt følelsesløs, også. Noen ganger er det faktisk å foretrekke. Men jeg kaster meg ikke inn i det med vilje. Ikke enda en gang.
Welcome to heartbreak.

Soundtrack: Kanye West - 808s & Heartbreak

søndag 25. juli 2010

LAPTOPEN MIN ER DØD! Herregud, herregud, det har bare vært et tidsspørsmål, men nå er den død. Den skrur seg av etter 10 minutter, fordi den blir sykt varm. Jeg klarer ikke si noe vettugt. MONSTER! KOM TILBAKE TIL MEG. JEG ELSKER DEG.
Når verden er teit gjør vi sånn: Oh my God, life is so wonderful. I am bursting with happy pills.

Det er himla tidlig, men jeg er våken. For første gang på lenge er jeg våken før alle de andre, uten å ha snudd døgnet. Fjellet speiler seg i havet, men jeg klarer ikke nyte det, jeg klarer ikke stå stille lenge nok, alt er bare kaos. Jeg vet ikke hvor du er, for du er ikke her, hos meg. Herregud, tenker jeg. Nok er nok. Jeg kryper sammen til en liten ball, med knærne under haka. Jeg sitter stille i noen minutter mens jeg stirrer intenst i veggen, men det fungerer ikke, for det er ingenting å feste blikket på. Til slutt strekker jeg bena ut, jeg sitter i senga, jeg gir opp, jeg klyper meg selv i armen, jeg hvisker ord for meg selv, nei nei nei nei, om igjen, nei nei nei vær så snill, ikke mer, hold opp, faen, jeg har etthundre og ti flashbacks i sekundet og jeg klorer meg fast i lakenet, prøver å klore meg fast i virkeligheten. Jeg flytter meg frem og tilbake i sengen men jeg husker aldri helt når jeg snudde meg. Jeg prøver å ligge helt stille, men det er umulig. Jeg kjenner ryggen mot veggen når kroppen kaster seg selv bakover. Jeg kjenner at jeg er svett og utslitt. Håret klister seg til panna. Bilder flimrer bak øyelokkene, jeg prøver å holde fast i noe, men jeg orker ikke. Jeg slutter å kjempe mot dem. Jeg lar marerittene ta helt over. Jeg skriker lydløst mens jeg ser alt som noensinne har gjort vondt i reprise. Jeg ser Nicolai med kosten som han slår Victoria med, jeg ser Elisabeth fra Bjerketun, jeg ser faren min mens han skriker mot meg, jeg ser ekskjæresten min rope de samme ordene fordi han visste at det ville gjøre vondt, jeg kjenner kroppen min verke, gul og blå, jeg hører ordene om igjen, jeg hvisker dem til slutt selv, om igjen, om igjen, om igjen.

Du er ikke engang støv.

lørdag 24. juli 2010

Kit på krykker

Som noen av dere har fått med dere, humper jeg rundt på krykker igjen. Jeg hadde jo tenkt jeg skulle poste noe om det, men det har blitt borte. Nåja, bedre sent enn aldri:

Natt til forrige lørdag hadde jeg litt nærkontakt med gressplenen til kusina mi og lørdag morgen våknet jeg med en veldig hoven ankel. Virkelig, den var dobbelt så stor som den skulle vært. Da var det bare å ringe til legevakta. Ja, for man kan jo ikke bare stikke innom. Du må ringe og si ifra, ellers er det ingen der. Velkommen til Hansnes. Mamma hentet meg, og vi kjørt bortover. Legen trykket litt og klemte litt, tegnet og forklarte. "Mellom her" sier legen og peker på to steder i ankelen min, "der er det muskelfiber og bindevev. Det har du revet av". Tøft. Jeg måtte likevel videre til universitetssykehuset nordnorge, heretter bare kalt UNN. De måtte jo ta bilder for å dobbeltsjekke at ingenting var knekt, eller som legen på Hansnes trodde: At jeg kanskje hadde slått av en del av beinet på kulen på ankelen. Før vi reiste til UNN tenkte jeg at jeg skulle dusje og skifte. Lettere sagt enn gjort. Jeg prøvde først å stå oppreist og legge vekten på det friske benet. Etter en del banneord og innbitte tårer ga jeg opp og satte meg ned. Det var ikke noen annen mulighet, jeg måtte bare sitte å dusje. Nåja, jeg fikk bort sminken og øllukten fra gårsdagen og turen gikk videre inn på soverommet for å kle på meg. Kort sagt: dusjen-episoden i reprise. Vi kom oss etterhvert til UNN og jeg fikk beskjed om at det var lang ventetid på ortopedisk avdeling. Jaja, tenkte jeg. Men så sier damen bak luken at jeg skal legges inn. Hæ? Legges inn? Det kan da ikke stemme. "Joda" sier damen, "det står her, du skal legges inn!" Jeg hadde lest brevet jeg hadde fått med meg fra Hansnes og jeg så ingenting om en innleggelse. Kanskje det står et sted jeg ikke forstår? Kanskje de tallene på siden betyr innleggelse? Jeg kan jo ingenting om sånt. Jeg bestemmer meg for å holde munn og ta det direkte med legen. Etter en stund kommer nevnte lege og roper opp navnet mitt. Han gir meg et bedre sett med krykker enn de jeg fikk fra Hansnes og forklarer kjapt at vil skal til røntgen.

"Det har skjedd en feil, jeg er lei meg for det, du har måttet vente en time ekstra fordi vikarlegen i luka roter så fælt" sier han når vi står i heisen.
"Åja, hun sa jeg skulle legges inn" svarer jeg
"Hva?! Legges inn? I alle dager, du skal ha røntgen og resten tar vi derfra, men du skal da ikke legges inn!"

Jeg pustet lettet ut, og det kunne jeg fortsette med den dagen. Jeg hadde heldigvis ikke knekt noe, og ikke slått av noe heller. Krykker i to uker, leggskinne i fire, ingen trening på tre uker.
Men dette hørtes da veldig kjent ut, tenker du kanskje? Jada. Tredje gangen på under ett år, andre gangen i 2010. La oss ta en titt:

Høsten 2009 (oktober?) Betennelse i venstre fot:


Mars 2010 kraftig forstuet høyre ankel:



Juli 2010: røket muskelfiber og bindevev i venstre ankel



Jeg ønsker meg krykkepynt/ støttehjul i bursdagspresang.

Kit er sint (igjen)

Ja, jeg veit. Jeg er sint om dagen. Jeg skjeller ut folk jeg aldri har truffet over nett, jeg er kort på msn, jeg svarer ikke på tekstmeldinger. I går kjeftet jeg på facebook, og jeg kunne sikkert vært litt koseligere. Hva skjedde? Jeg er så dritt lei alle statusoppdateringene om at det er den internasjonale dagen for hva enn du finner på i farta, hunde-uken, elsk din sønn uken, tenn et lys for whatever uken, plukk en blomst og gi den statsministeren dagen, jeg kunne ikke brydd meg mindre-> resten av livet. Hvem faen er det som sitter å bestemmer at dette er "elsk din sønn"-uken på facebook? Og hvorfor kan du ikke bare fortelle sønnen/ datteren/ faren/ moren/ whatever at du er glad i dem? Istedet for å poste en totalt latterlig ting på facebook, hvorfor går du ikke bort til dem og gir dem en klem? Og hvis du er langt unna kan du ringe og fortelle dem akkurat hvor glad du er i dem. Det betyr så himla mye mer. Eller blir det for personlig og åpent, kanskje? Jeg vet ikke. Folk må jo få lov til å poste hva de vil på facebook. Vi har tross alt ytringsfrihet i dette landet. 


Men samtidig. Ikke feilinformer folk. I går var denne statusoppdateringen en pest på facebook:



 "I dag er den internasjonale dagen mot kreft. Til minne for dem som tapte kampen mot kreft og for alle dem som kjempet og vant. For alle dem som fortsetter å kjempe for å vinne. 93% av dere vil ikke kopiere denne teksten,men jeg er stolt av å være en av de 7% som vil"


Her er mitt svar:

 "I dag er IKKE den internasjonale dagen mot kreft, jævla løkhuer. Verdens kreft-dag er den 4 februar. Og hvis det uansett betyr så mye at dere skal smykke dere med å være 7% som poster en falsk facebook status, gi heller en hundrings til kreftforeningen"


Ja, jeg vet det. Jeg er sint. Det er ikke pent å kalle folk jævla løkhuer. Men det er ikke pent å lyve heller. 
Nå skal jeg gå å være sint i en helt annen verden. Det er noen orker og troll som fortjener å miste hodet. 

torsdag 22. juli 2010

Skal det værra, så skal det værra!

Tror du på gud? Det gjør ikke jeg. Ikke nå lenger. Jeg var hardcore kristen en gang i tiden. Jeg har forsvart mye jeg nå ser at er på trynet. Jeg kunne skrevet i flere timer om dette, men det kan vi ta en annen gang. Det jeg vil frem til i dag er noe jeg har diskutert på nett de siste dagene. Ja, jeg har vært sint på internett igjen. Nei, ingenting godt kom ut av det. 


Jeg har diskutert religion (teit), og da kristendom (superteit), i forhold til bibelen (jeg har ingen hjerne). "Bibelen er ikke så verst" sier folk. "Du må bare velge ut de viktige delene". Jaha? Som kristen kan man visst velge og vraket i dette fantastiske skaperverket. "Ikke bry deg om de delene som handler om å drepe folk". Velg ut det du liker, forkast resten. Det funker jo veldig fint for meg, men problemet oppstår når resten av verden gjør det samme. Alle velger ut hva de syntes er viktig, og det er fint, men noen drar det litt langt. Jeg holder hardt igjen for å ikke skrive en lang rant om hatgrupper mot homofili. Pust inn. Pust ut. Hatgruppene har valgt seg ut hva de mener er viktig, og siterer bibelvers fra ende til annen. Men selv bryter de løftene fra den samme teksten, men hei, de har jo valgt seg ut hva som er viktig for dem. Vet du hva? Sånn ER det ikke! Skal du komme her og sitere bibelvers og fordømme andre mennesker som aldri har gjort deg noe som helst, burde du faen meg sørge for å ha ryggen fri selv. "He that is without sin among you, let him first cast a stone at her". Kom igjen. 


Du kan ikke bare plukke det du synes er greit, og glemme resten. Skal det værra, så skal det værra! Hvis dette er hva du velger å leve etter, må du følge det hele veien. Spesielt om du tillater deg å dømme andre som velger noe annet enn deg. Hvorfor i alle dager skal du komme her og fortelle hva som er viktig og ikke viktig? Bruke klesplagg av blandet stoff? Ikke viktig. Mennesker av samme kjønn som elsker hverandre? Finn frem tennvæsken, her skal det brennes! 


La oss nå se litt på tekster fra bibelen som kunne hjulpet mange:
“If one of your countrymen becomes poor and is unable to support himself among you, help him as you would an alienor a temporary resident, so he can continue to live among you. Do not take interest of any kind from him, but fear your God, so that your countrymen may continue to live among you…”
- Levictus 25:35-36


“If one of your countrymen becomes poor among you and sells himself to you, do not make him work as a slave. He is to be treated as a hired worker or a temporary resident among you; he is to work for you until the Year of Jubilee”.
   —
Leviticus 25:39-40



Men nei. Vi velger selv hvilke deler av bibelen vi skal følge. Bibelen kommer (desverre?) ikke ferdig understrøket med rosa markeringstusj. 


Men du, den er grei. Du velger hvilke deler av din lov du skal følge, og da kan vel jeg gjøre det samme med min. Jeg velger ut hva jeg syntes er viktig fra de norske lover også forkaster jeg resten. Fint, ikke sant? Jeg kan med andre ord trakassere og forfølge de kristne, jeg kan sende dem hatmail, jeg kan dukke opp i bryullupene deres, konfirmasjonen, begravelsene og alt annet de setter hellig. Jeg kan plyndre, voldta og slå folk helseløse, for jeg bryr meg nemlig mest om den delen i de norske lover som handler og jakt og fiske i utmark. Eller vassdragsreguleringsloven. Dette er den delen jeg har valgt meg ut, dette er hva jeg skal forkynne til det norske folk. Resten av loven har jeg bestemt at ikke er så viktig, så den forkaster jeg. 


Nok. Det er nok nå. Jeg gidder ikke mer. Jeg legger igjen et åpent brev som har surret rundt på nett i noen år, hvor det blir stilt noen spørsmål ved bibelteksten, adressert til Dr. Laura


"Dear Dr. Laura, 

Thank you for doing so much to educate people regarding God's Law. I have learned a great deal from your show, and I try to share that knowledge with as many people as I can. When someone tries to defend the homosexual lifestyle, for example, I simply remind him that Leviticus 18:22 clearly states it to be an abomination. End of debate.

I do need some advice from you, however, regarding some of the specific laws and how to best follow them.

a) When I burn a bull on the altar as a sacrifice, I know it creates a pleasing odor for the Lord (Lev 1:9). The problem is my neighbors. They claim the odor is not pleasing to them. Should I smite them?

b) I would like to sell my daughter into slavery, as sanctioned in Exodus 21:7. In this day and age, what do you think would be a fair price for her?

c) I know that I am allowed no contact with a woman while she is in her period of menstrual uncleanliness (Lev 15:19-24). The problem is, how do I tell? I have tried asking, but most women take offense.

d) Lev. 25:44 states that I may indeed possess slaves, both male and female, provided they are purchased from neighboring nations. A friend of mine claims that this applies to Mexicans, but not Canadians. Can you clarify? Why can't I own Canadians?

e) I have a neighbor who insists on working on the Sabbath. Exodus 35:2 clearly states he should be put to death. Am I morally obligated to kill him myself?

f) A friend of mine feels that even though eating shellfish is an Abomination (Lev 11:10), it is a lesser abomination than homosexuality. I don't agree. Can you settle this?

g) Lev 21:20 states that I may not approach the altar of God if I have a defect in my sight. I have to admit that I wear reading glasses. Does my vision have to be 20/20, or is there some wiggle room here?

h) Most of my male friends get their hair trimmed, including the hair around their temples, even though this is expressly forbidden by Lev 19:27. How should they die?

i) I know from Lev 11:6-8 that touching the skin of a dead pig makes me unclean, but may I still play football if I wear gloves?

j) My uncle has a farm. He violates Lev 19:19 by planting two different crops in the same field, as does his wife by wearing garments made of two different kinds of thread (cotton/polyester blend). He also tends to curse and blaspheme a lot. Is it really necessary that we go to all the trouble of getting the whole town together to stone them? (Lev 24:10-16) Couldn't we just burn them to death at a private family affair like we do with people who sleep with their in-laws? (Lev. 20:14)

I know you have studied these things extensively, so I am confident you can help.

Thank you again for reminding us that God's word is eternal and unchanging.

Your devoted disciple and adoring fan."



Hva tror dere? Freaker jeg ut i alle retninger for ingenting her? 

onsdag 21. juli 2010

Omg lol random

Det klør i fingrene og jeg ser bokstavene formere seg bortover den hvite skjermen. Hodet er fullt av ord, fullt av tanker, fullt av meninger. Jeg starter på et innlegg, forkaster det, lagrer det, sletter det og skriver et halvt nytt, forkaster det, lagrer det, sletter det, rinse repeat.

Humørsvingninger? Hehe. Humør berg- og dalbane. Woop woop, lol, jeg vil kaste noe i veggen, der skvatt det en tåre, fint vær i dag, se der er et fly, ultralol, livet er fantastisk, la oss sette fyr på håret til noen, hm fallskjermhopping i Australia, no point, jeg har sikkert dødd i en bilulykke før 2012, oi en ku, lættis, herregud jeg dør, mongo- du har ikke pms engang, humørsvingninger OF DOOM, JEG ER LIVSFARLIG. Øh. Ja.

Jeg tar medisinen min, da. Flink pike.

Nå reiser jeg snart til Sonisphere, omg, jeg kommer til å DØ. I morgen slipper de 20+ band ekstra. Shit man dude, liksom. Jeg er i Oslo rundt 2 august. Jeg skal noen dager til Hedmark først, gud være med meg. Jeg tenker at fire dager i Oslo er nok, med mindre noen andre enn min kjære bror roper ut om at de ønsker seg besøk. Kanskje jeg blir kidnappet? Ok, nå må frøken flink pike snart trykke  "publish" før denne teksten tar helt av.

SE! EN NAKEN APE!

Alle aper er da nakne..?

Ja, også det der forrige innlegget om André. Jeg vet ikke om jeg kommer til å skrive noe mer om det, om han, om oss, what is and what should not be, all that could have been, and nothing can stop me now, I don't care anymore. Noen ganger puster jeg oppgitt og rister på hodet, noen dager er jeg lykkelig, noen dager er hjertet en svulst, men jeg forteller meg selv at det blir ikke verre enn i april, i mai, det blir bare bedre og bedre for hver dag som går. Det ekke over før den feite dama synger, og jeg har føkkings skreket med til både Nine Inch Nails og Robyn de siste dagene. Så da er det vel over, da.

Jeg er uansett forelsket i noen andre. Han heter Jimmy Page og er bedre enn all rus kroppen min har opplevd. Om gud eller satan lagde bedre musikk, beholdt de det for seg selv.

tirsdag 20. juli 2010

En slags epilog

Jeg lovte meg selv at jeg skulle skrive ned historien om André og meg. Jeg sa aldri når, eller hvordan, bare at jeg skulle gjøre det. Nå er jeg nesten ferdig. Det er ikke en fortelling, det er ikke et eventyr og det er ikke skrevet for at noen andre skal kunne forstå det. Jeg skriver nesten hver dag, og ikke bare her på bloggen. Jeg har en ufattelig mengde tekst liggende forskjellige steder. Noe av det er på den andre laptopen, noe av det er på maskinen jeg bruker til vanlig, og det meste jeg har skrevet før er i de gamle notatblokkene mine. Jeg skriver veldig mye som ikke handler om André, eller kjærligheten, men de siste månedene har han sneket seg inn i teksten uten at jeg har merket det selv. Derfor valgte jeg til slutt å lage et eget dokument som heter "André". Alt jeg skriver om han blir kopiert dit. Det har blitt ganske mye. Når jeg leser det etterpå ser jeg også at jeg skriver "deg" og "du" selv om han aldri kommer til å lese det. For meg har det vært fantastisk terapi å skrive "brev" som aldri blir lest. I disse tekstene forteller jeg alt jeg tenker på, alt jeg føler og selvfølgelig, hvor himla vondt det har gjort. Noen steder skjeller jeg ham ut, noen steder er det rene kjærlighetserklæringer, noen steder ber jeg ham dra til helvete, men til slutt sier jeg egentlig bare takk for meg. Takk for alt som var fint, takk for alt som var vondt, ha et fint liv, gud være med deg, vi sees. Selv om, dere vet, vi gjør jo ikke det. Jeg gidder ikke mase på ham, og jeg tror nok ikke han kommer til å ringe meg. Han har ikke gjort det så langt. Det er egentlig veldig synd, og det gjør litt vondt, men.. Jeg tror rett og slett han ikke har lyst til å grave mer i dødt forhold, og det er greit.

Uansett, jeg tenkte jeg skulle dele det med dere. Det siste jeg har skrevet. Litt fordi jeg deler omtrent alt på bloggen, litt fordi jeg tror jeg endelig er ferdig. Det har tatt himla lang tid, og jeg vet jeg kan ta feil, men jeg tror jeg kanskje endelig, endelig, endelig, er ferdig. Jeg gråter ikke midt på natta, jeg har nesten ikke mareritt lenger, og det kjennes ikke ut som om jeg skal dø hver gang jeg tenker på ham.



"17 juli 2010.
Hm. Det gjør faktisk ikke like vondt lenger.

Jeg vet nesten ikke om det gjør vondt i det hele tatt. Er jeg faktisk over deg?

Heh. So tonight, I found the way to make it work, without you.


In my nothing, you ment everything, to me.


Robyn - Eclipse.
Damien Rice - Cannonball
Tom McRae - Vampire Heart
Ani DiFranco - Both Hands
Nine Inch Nails - All that could have been
Green Day - Basketcase
Ryan Adams - Wonderwall
Ani DiFranco - Dilate
Tim - Piano
Tori Amos - Gold dust



Men sånn er det ikke lenger. Det trenger ikke være sånn lenger. Jeg kan høre alle disse sangene og tenke på deg, men jeg gråter ikke lenger. Jeg gråter ikke på grunn av deg. Klart det fremdeles rører på seg i hjertet når jeg tenker på deg, men det er helt normalt. Sånn skal det være. Jeg er veldig glad for at vi var sammen, jeg er veldig lei meg for at det ble slutt, men du.. Jeg tror vi skal gå videre nå. Begge to. Jeg tror nok du har gått videre alt, og nå skal jeg gjøre det, også.

I'm gonna hold on to the times that we had.

Jeg håper aldri jeg glemmer deg, eller noe av det vi hadde. Du gjorde meg virkelig lykkelig. Og sint, såret, skuffet, forbanna og oppløst i tårer. Men det betyr ingenting lenger, for det viktigste er at du ikke gjorde det med vilje..

Du gjorde det aldri med vilje. Du gjorde meg lykkelig. Du holdt rundt meg når jeg gråt, du stelte sårene mine, du fikk meg til å le, du fikk meg til å tro på at livet er verdt å leve, du forsikret meg om at jeg ikke er ødelagt for alltid, du lærte meg at kroppen min kan nytes selv om den er ti kilo tyngre enn hva jeg selv liker, du viste meg at ikke alle familier går til helvete, du gjorde meg trygg, du fikk meg til å ta sjanser, du rørte ved noe som har vært privat i så himla mange år, noe som ikke skal vises frem, noe stygt som du gjorde vakkert. Kjærligheten din limte meg sammen og gjorde meg til et lykkeligere og bedre menneske. Og det renner tre tårer når jeg skriver dette, for jeg er så takknemlig at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, og det er ingenting å si. Jeg kan ikke vise det til deg på noen måte, for du vil ikke ha det lenger. Og det er helt greit. Jeg lover.


Så. Hva lærte jeg av dette?

- Hjertet mitt kan elske. Jeg trodde aldri det skulle føles sånn. Jeg trodde aldri jeg kunne være i stand til å føle så mye.
- Jeg klarer å stole på andre mennesker. Jeg trodde heller ikke at jeg noensinne skulle stole så mye på noen.
- Jeg er verdt noe.
- Jeg er ikke ubrukelig.
- Jeg fortjener å bli satt pris på når jeg har gjort noe bra.
- Det finnes mennesker som forstår meg.
- Jeg trenger ikke alltid være "sterk" eller takle hele verden alene.
- Det er lov til å gråte.

Jeg håper jeg gjorde deg lykkelig så lenge det varte, før alt gikk til helvete. Jeg håper du får alt du drømmer om, alt du leter etter, alt du trodde var umulig og alt jeg ikke var i stand til å gi deg. 20år gamle Kit kommer nok alltid til å være forelsket i deg. Snart 22år gamle Kit kommer alltid til å være glad i deg.

Men nå skal vi gå videre. Det er ufattelig skummelt å gjøre dette uten deg. Jeg klarer ikke alltid tro på det selv, men her er jeg. Jeg lever livet mitt uten deg. Du lever livet ditt uten meg. Vi gjør det vi ikke trodde vi skulle klare. Vi lever livene våre uten hverandre."

For what it's worth, it was worth all the while.

In the end it's right. I hope you had the time of your life.

Det hadde ihvertfall jeg. 

mandag 19. juli 2010

Kit krangler med offentlige kontorer

Litt om å være koko, litt om selvhjelp og litt om å bo i "bushen". 


Det er ganske mye som skal ordnes når man flytter. Omadressering av post, folkeregistrering, flyttelass, postkasser, fastlege, skoleplass og hvis du er som meg er det himla mange offentlige kontorer involvert. Jeg må ha ny saksbehandler i Nav og ny psykolog. Dette er ikke så himla gøy.  Nav Frogner har ikke sendt mappen min til Nav Karlsøy, så da mener Nav Karlsøy at de ikke kan gjøre noe som helst. Ingenting. Min strålende idé var at vi i det minste kunne se på alternativer til skole, tiltak, handlingsplan, og stønad. Sette opp noen skisser, sånn at når mappen kommer er hovedarbeidet allerede gjort. Nei? Nei vel, da. Greit. Men da ordner jeg alt jeg kan ordne selv, i mellomtiden. 


Nav skal jo egentlig hjelpe meg med å finne skoleplass, ettersom at det står i handlings planen min som Nav selv har skrevet. De skal ikke holde meg i hånda når jeg ringer, men litt hjelp og veiledning er kjekt. Nei? Nei vel, da. Fylkeskommunen tar ikke telefonen, kontoret for voksenopplæring er visst på ferie, reglene tilsier at jeg ikke har krav på voksenopplæring før jeg fyller 25, noen andre mener at det er etter fyllt 23, og jeg sitter igjen som et stort spørsmålstegn. Føkk it, sier jeg til slutt. Skoleplass til høsten? Check. Pris? La oss bare si at Frøken Alkohol skal drikke veldig mye vann på byen det neste året. Frisvold Privatgymnas, her kommer jeg. 


Som "alle" vet er jeg hakket over gjennomsnittlig morsom i skallen. Woop woop, klink hakke gal, liksom. Jeg er flink pike og tar medisinen min igjen, get on your feet kids, this deserves a standing ovation! Men psykolog har jeg fremdeles ikke. Psykiatrisk senter Tromsø mottok min henvisning 17.06.10. og mener at jeg skal få hjelp innen 01.10.10. Det er altfor lenge. For det første har pasienter krav på hjelp innen tre måneder, noe de klart bryter. For det andre prøver de å leke morsomme her, noe jeg ikke setter særlig pris på. Når man bor i bushen må man regne med å kjøre langt, men seriøst.. Poliklinikken Tromsø mener visst at om jeg vil ha hjelp før det, kan jeg jo bare kjøre til Storsteinnes. Jeg vet dere søte Oslo-mennesker ikke aner hvor det er, så jeg googlet kjøreruten for dere: 




Som vanlig, trykk på bildet så blir det større. Da ser du kanskje også på venstre side hvor det står at det tar ca to og en halv time, hver vei. Kødder de med meg? La oss si at det er nada trafikk, alt går perfekt, ingen forsinkelser, alt er fryd og gammen.. To og en halv time til Storsteinnes, en time hos psykologen, to og en halv time tilbake. Seks timer. La oss nå legge på litt forsinkelser, litt kø, parkering, knoting på venterommet og selvfølgelig det faktum at ingenting noensinne går helt perfekt: jeg tror nok vi kjapt er oppe i syv timer. Det er en arbeidsdagen for enkelte. Kjekt med fritt sykehusvalg, kjipt at det ikke hjelper meg i denne situasjonen. Og gjett hva? Team-leder hos poliklinikken i Tromsø er jo selvfølgelig på ferie. Hun skal få høre det når hun kommer tilbake. Jeg har nemlig ikke hørt noenting siden starten av juni, når vi klaget på vedtaket deres. 

Jeg leter etter leilighet i Tromsø. Det er ikke all verden å velge mellom, og man må være faen så kjapp. Her blir det leid ut dagen etter at annonsen er lagt på nett glem det, TIMEN etter. Seriøst, jeg ringte akkurat på to annonser og de ble leid ut rett etter at de var lagt ut. Omfg. Men jeg får jo ikke leid noe når jeg ikke får betalt depositum. Neida, jeg har ikke brukt opp det forrige depositumet på tull og tøys. Jeg har bare ikke fått det tilbake enda. Den gamle huseieren min skal nok også få høre det snart. Ja, så snart han tar telefonen mener jeg. 


Til slutt: jeg er så himla glad for at jeg blir sint. For snart ett år siden ga jeg meg selv lov til å bli irritert og sint når folk ikke gjør jobben sin. Jeg ga meg selv lov til å si ifra om at "dette er ikke greit, dere må faktisk gi meg noe bedre enn det der". For to år siden hadde jeg aldri klart å ringe rundt på den måten jeg gjør nå. Jeg hadde aldri klart å stå opp for meg selv, stå på kravene mine og hjelpe meg selv slik jeg gjør nå. Jeg ringer til forskjellige Nav-kontorer, fylkeskommunen, Universitetssykehuset nord-norge, Frisvold, og jeg synker ikke sammen etterpå. Jeg blir sliten, men jeg gir ikke opp. Jeg syntes ufattelig synd på de menneskene som ikke klarer å gjøre alt dette selv, slik jeg ikke klarte selv for bare to år siden. Argh. Nok ranting nå. 


Mascara i øyet, hårspray i kjeften faktor: 6 av 10. 

søndag 18. juli 2010

Ønskeinnlegg pluss litt

Woop woop, ønskeinnlegg:

Annah har ønsket seg bilde av

Nærmeste postkasse:


Naboens største prydvekst:



Et tre i froskeperspektiv: 
(ja, dette bildet ble ikke så bra, men jeg lå på knærne og prøvde å ordne skikkelig froskeperspektiv, men serr. Etter å ha blitt våt på baken, knærne og lårne fant jeg ut at nok var nok. Det ble som det ble, med andre ord. Og ja, det er huset vårt bak)




Nærbilde av en vakker blomst:




Geisha ville ha bilder av

Håret mitt når jeg våkner

1.


Den første ølen før en skikkelig tur på puben:



Det skitneste og mest skandaløse Hansnes har å by på:
(legg forøvrig merke til mitt fantastiske pannebånd, heia bærum)



Slenger med litt ekstra fra puben:
Tonje og IT


Tonje, IT, meg og Kris







Vi er nydelige, ikke sant?



Min kusine Tonje:


Spørre om en sang? Neida, på Hansnes bare lener man seg over bardisken og ordner selv.



Jeg husker ikke dette:






Jeg tok bilde av det første vannglasset dagen derpå også, men telefonen min vil visst ikke sende eller motta mms lenger, så jeg får bare huske å LADE batteriet på mitt eget kamera neste gang. Takk til IT for lån av kamera, ettersom at jeg glemte at åja, batteri er kjekt liksom. 


fredag 16. juli 2010

Ønskeinnlegg WIP 1

Her er oversikten over hva dere har ønsket og hvor langt jeg har kommet:


Annah:


- Fruktvaredisken på lokalbutikken din
- Bilde av nabohuset sin største prydvekst i hagen
- Eit sjølvportrett av deg sjølv, der du har handa over augene
- Næraste postkasse
- Første dyr du finn ute på gata
- Nærbilde av en vakker blomster
- Eit tre frå froskeperspektiv


Geisha:
Jeg vil ha bilde av håret ditt når du våkner opp om morgenen!
Jeg vil ha bilde av den første ølen du tar før en skikkelig rangletur på puben! (Og det første vannglasset dagen derpå.)
Og så vil jeg ha bilde av det det skitneste og mest skandaløse den lille bygda di har å by på


Dessie:
- Favorittboka
- Favorittplassen
- Favorittmiddagen
- Favorittdrikke (alkohol og ikke-alkohol)
- Noe som minner deg om noe fantastisk bra


Glenruben:
- Jeg vil ha bilde av huset deres, i speilbildet i en vanndam.
- Bilde av en katt, tatt i øyehøyde (kattens)
- Selvportrett med sko på hodet og gaffel i munnen

torsdag 15. juli 2010

Hei verden

Akkurat nå, akkurat i dette sekundet, mens jeg ser ordene fylle skjermen og hører pusten min taktfast i lungene er verden slik: 
Jeg har kjøpt flybilletter. Til Oslo, hjem fra Sonisphere, til Trondheim og tilbake. Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir i Oslo men fra 2 august og utover, ihvertfall. Vil du ha besøk? Si ifra. Jeg booker billetten hjem om ikke så altfor lenge. 


Hjertet er litt sårt, men det fortsetter å slå. Jeg tror det går bra.


Jeg skriver som aldri før. Det er helt vilt. Jeg har konstant en notepad liggende åpen. De er sortert etter dato, en for hver dag. Noen er ganske små, andre er store. Veldig, veldig store. Jeg skriver små setninger, fragmenter av sangtekster, sitater, halvferdige setninger, og følelser jeg ikke engang visste at jeg hadde utfolder seg over mange sider. Det er befriende og godt. 


Jeg har så mange myggstikk at jeg blir gal. Eurax og vitapan er mine bestevenner. 


Hver morgen våkner jeg, ser på klokka, snur meg og sover alltid en halvtime til. Bare fordi jeg kan. Når jeg bestemmer meg for å våkne setter jeg meg opp i senga. Drikker vann fra den store imsdal-flasken som alltid står på kommoden jeg kjøpte på Fretex. Så åpner jeg åtte tabs samtidig; to tegneserier, bloggen, reddit, vg, dagbladet, aftenposten og dagsavisen. Når jeg endelig bestemmer meg for å faktisk stå opp, lager jeg kaffe og steker omelett. Kaffen blir ferdig mens omeletten er halvveis. Jeg hører på Radio Tromsø mens jeg spiser og ser ut vinduet. På to uker har dette blitt en inngrodd rutine. Jeg elsker det. 


Jeg gleder meg til begge festivalene jeg skal på. Gleder meg til Placebo, gleder meg til Robyn. 


I morgen skal jeg på visning. Jeg er litt usikker, men jeg må ihvertfall sjekke ut rommet. Hvis jeg ikke liker det, trenger jeg jo ikke ta det. Jeg kan ikke være altfor kresen, men jeg gidder ikke kaste bort mange tusen på å mistrives. Jeg skal også på et møte på en skole jeg vil inn på. Pust inn. Pust ut. 


I helgen skal jeg på slektstreff. Jeg vet ikke hva jeg skal si, tro, forvente eller gruglede meg til. Jeg tror det blir bra. Bare det ikke regner.. Da drar jeg hjem. Jeg gidder ikke sove i telt når det regner. Ikke når jeg har muligheten til å bare dra hjem til senga. 


Jeg gleder meg til å ta bildene. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gjennomføre "det skitneste og mest skandaløse den lille bygda di har å by på", men jeg får bare prøve.
Jeg har allerede begynt på et par av dem. 
Det er ikke for sent å ønske seg bilder. Jeg har en liste som jeg krysser ut etterhvert som jeg tar dem. 


 Det sier kanskje ikke så mye, men dette er verden akkurat nå. Fra mitt hode og mine øyne. 


Soundtrack: Skunk Anansie - Hedonism

søndag 11. juli 2010

Ønskeinnlegg med kamera!

Tidligere har jeg bare hatt kamera på telefonen/ Glenruben the almighty fotograf, som har vært så snill å ta bilder for meg. Nå som jeg har flyttet hjem har jeg faktisk tilgang på et skikkelig kamera! Jeg har ikke all verdens skills med kamera, og det er heller ikke et veldig fancy ett. Jeg vet jeg allerede skylder en EFIT, og dere aner ikke hvor mange ganger jeg har begynt på det og glemt det utpå dagen. Men hei, vi prøver igjen: vil dere ha bilder? Ja? Nei? Hva vil dere ha bilder av? Kjør på, jeg har nemlig litt for mye tid og altfor lite å gjøre.

Og før en eller annen leker smart i kommentarfeltet, nei det blir ingen nakenbilder. Nei, sa jeg.

Oh and I'm just waiting til the firing's stopped

Noen dager er alt teit samtidig. Alt, sier jeg deg, alt! Nettsidene til Norge.no er bare crap, og utter fail, og jeg finner ikke det jeg leter etter i det hele tatt. Nettsidene til voksenopplæringa i Tromsø er kanskje enda dårligere, og det fortjener de faktisk en premie for. En premie av hundebæsj. Ingen på internet gjør det de skal, og sidene nekter å laste ordentlig. Om ikke det var nok har den virkelige verden bestemt seg for å spenne bein på meg, den også. Seriøst. Jeg skulle reise meg fra senga for å hente en kopp kaffe, og snubla i et HÅNDKLE. Hvem faen er det som snubler i et håndkle? Og jeg er helt sikker på at jeg hadde lagt den forbanna tøyfilla i skittentøyskurven, men neida. Det er en sånn dag, altså. Jeg har tidligere beskrevet dem som "mascara i øyet, hårspray i kjeften"- dager. Jada. Jeg knakk en røyk, sølte glovarm kaffe på foten min, slo albuen i dørkarmen, og gjett hva? Selvfølgelig. Mensen. Det er virkelig enn sånn dag.


Men det er jo fint at jeg har løsningen. Jeg har stengt meg inne på rommet, med laptopen, godt begravet under dyna. Coldplay - Viva La Vida albumet. Jeg nynner forsiktig med og maner frem bilder av Aker brygge, klokken fem om morningen i april og mai. 


"No I don't want to battle from beginning to end
I don't want to cycle, recycle revenge
I don't want to follow death and all of his friends
And in the end we lie awake and we dream of making our escape

And in the end we lie awake and we dream of making our escape.."

lørdag 10. juli 2010

Cute things to do on the first date



  1. Go on a search for as many good climbing trees as possible, climb as high as we both can in all of them, compile photo evidence
  2. Go to a major chain bookstore, and leave notes to future readers in copies of our favorite books
  3. I’ll dress up as a ghost and you dress up us Pacman. Walk around downtown holding hands, and whenever anyone sees us, pretend to be embarrassed, and run off screaming “WOCKA WOCKA WOCKA!”
  4. Create photo evidence suggesting that we went on an adventure that didn’t really happen
  5. Dress up as superheroes and stop at least one petty crime “ie. Jaywalking, littering….”
  6. Build forts out of furniture and blankets, and wage war with paper airplanes.
  7. Try and visit as many people as we can in one night, and turn as many things inside their apartment upside down as we can, without them noticing.
  8. Go to the airport, get the cheapest, soonest departing flight to anywhere when we show up, and stay there for a weekend.
  9. Write a piece of fiction together. Outside at a cafe. Ask strangers when we get stuck.
  10. Dress to the nines, pretend to be married, and test drive very expensive vehicles at an auto dealership.
  11. Do the lamest tourist thing in our area that we have both secretly wanted to do forever. Have an unabashed good time!
  12. In the middle of the night, drive to the beach, so we arrive just as the sun is rising. Have a breakfast picnic, and then fall asleep together. Bring a sun umbrella.
  13. Drive somewhere unknown and have dinner in a city we’ve never been to. Use fake names.
  14. Go to a minor league baseball game under the stars. Tell each other stories about how bad we are at athletics. Randomly cheer for both teams. Eat lots of Cracker Jacks.
  15. Go around the city with sidewalk chalk and draw hearts with equations inside on random things
  16. Walk around a city and perform short silent plays in front of security cameras
  17. With camera and pair of boots, make photolog of a day in the life of the invisible man.
  18. Walk around the city all night and find a place to eat breakfast at dawn
  19. Go to a restaurant and convince the cook to create something completely new for us.
  20. Rent a movie we’ve never seen before. Set on mute and improvise dialogue
Via Distuh.


Plis? Det hadde vært så gøy..

Hei verden

Noen dager våkner man og tenker "...faen". Da er det veldig fint at jeg har ferie og kan snu meg rundt, sove to timer til og rett og slett utsette virkeligheten litt.

Nå trenger jeg en sterk kopp kaffe, litt farris og en røyk.

Fra en samtale i går:
"Er du full, eller?"
"Neida, jeg er bare bittelitt superdrita.."

Jeg tror nok det oppsummerte alt.

torsdag 8. juli 2010

Terms of Use Agreement

Jeg vurderer å lage en ny etikett/ tag. Jeg tagger alle innleggene mine, med andre ord jeg setter dem i kategorier. Veldig kjekt for meg når jeg skal finne et gammelt innlegg, veldig kjekt for deg hvis du har lyst til å lese om ett spesifikt emne jeg har skrevet om. Uansett, den nye etiketten burde hete: alt jeg nesten holdt kjeft om. 


Jeg har omlag 50kb upublisert tekst liggende i notepad, i en egen mappe. Det er tekst jeg av diverse grunner ikke har klart å poste på bloggen. Noe av det er for sårt og noe av det er ord jeg ikke vet om andre tåler å høre. 


Kategori en:
Det hender jeg skriver en del ting folk tar til seg. Jeg har fått fine tilbakemeldinger og jeg blir selvfølgelig glad. Det hender jeg skriver en del ting som tydeligvis er litt sårt å lese, og da har jeg fått tilbakemeldinger fra folk som er bekymret. Det gjør at jeg nesten er litt redd for å slippe løs galskapen her inne, og det er veldig synd, for det er nettopp derfor jeg begynte å blogge. Jeg trenger et sted jeg kan slippe ut all frustrasjon og faenskap som bygger seg opp i systemet mitt. For å sette det ekkelt på spissen: du blir umiddelbart mindre dritings hvis du bare får kastet opp litt. Du blir faktisk betydelig mindre bakfull dagen derpå, også. 


Og når det gjelder tilbakemeldinger: ikke misforstå meg her, nå. Jeg blir kjempeglad for kommentarer. Jeg blir lykkelig over tilbakemeldinger. Klart det er artig å få respons på noe jeg skriver! Men jeg kan ikke ta hensyn til at andre blir bekymret, selv om jeg skriver at jeg har det vondt akkurat da. Jeg trenger å få skrive at det kjennes ut som om hjertet mitt revner, at det ikke finnes noe i morgen og at jeg dør innvendig. Jeg trenger å skrive det jeg føler, men selv om det høres ille ut, så går det nok bra. 


Kategori to
Det er en del emner jeg føler at jeg ikke kan skrive om lenger, fordi jeg veit at det er både kjentfolk og familie som leser denne bloggen. Rus er et veldig godt eksempel. Neida, jeg tar for guds skyld ikke kokain på gjesterommet til mamma, men det er klart jeg har prøvd både det ene og det andre i løpet av tenårene. Noen ganger har jeg lyst til å dele minner fra den tiden, men så langt har jeg for det første ikke turt, for det andre ikke orket. Det er en del ting jeg har gjort som jeg ikke nødvendigvis er stolt over, men jeg får ikke endret på det uansett. Jeg gidder ikke få kjeft i dag, for noe jeg gjorde for tre år siden. 
Sex er noe annet. Jeg har en del hysterisk latterlige historier fra en del kvelder på fylla og one-night-stands, men vil jeg at moren min skal lese det? Vil jeg at resten av slekta skal lese det? Bryr jeg meg? 


Audioslave sier det så fint:


Don't lose any sleep tonight
I'm sure everything will end up alright
You may win or lose

But to be yourself is all that you can do
Yeah...
To be yourself is all that you can do


Oppsummering
Det er ikke alt i livet mitt jeg har lyst til å skrive om her inne, men om jeg føler for det, kommer jeg til å poste det. Hvis jeg opplever noe og trenger å få det ut, kommer jeg til å skrive om det. Sorry gutta, men jeg la igjen skamfølelsen min i en campingvogn i Hedmark. 

Kategori en: Jeg har det helt greit, selv om noen ganger tror jeg at jeg kommer til å dø. Noen ganger tror jeg at jeg kommer til å ta livet av meg. Jeg tenker på selvskading, men jeg gjør det ikke. Jeg har vært uten en god stund og det kommer et eget innlegg om akkurat det snart. Egentlig tror jeg det går bra til slutt. 
Kategori to: Jeg savner tidvis å være seksten år og høy som en skyskraper, jeg savner en leilighet som brant for en stund siden, jeg flirer enda av tanken på kompisen min som trodde han var bad-ass og sniffa mel, og det er egentlig ingenting å skrive om sex, ettersom at jeg bor på Hansnes. Sexlivet mitt ligger igjen i Oslo, men jeg kan sikkert blogge en del historier derfra, og det tror jeg også at jeg kommer til å gjøre. 


Denne bloggen er verken barne- eller familievennlig, og det kommer den heller aldri til å være. All in favour, say Aye!

Blåfjell og Hårskolten

I går gikk min mormor og jeg enda en fjelltur. Vi la veien over Blåfjell og videre til Hårskolten. Turen er ikke like fysisk krevende som Stortind, men jeg kjente det fremdeles i dag tidlig. Vi brukte omlag tre og en halv time opp og ned. Jeg er litt usikker på alle stedsnavnene på bildene nedenfor, så jeg antar at lokalbefolkningen retter på meg, eventuelt forteller meg hva i all verden jeg har tatt bilde av. Ja, for jeg tok jo bilder!



Om dere ser veldig nøye etter, er det en liten rød hytte ved vannet. Den hytta har jeg så lyst på at det gjør litt vondt. Perfekt idyll. 




Her er mormor:




Kjenner dere igjen Stortind fra forrige tur? 






Gamnes:



På toppen av Blåfjell: 


Fra Blåfjell gikk vi videre til Hårskolten. Det skal jo strengt tatt være merket løype, men her kommer det et lite problem: Slik jeg har forstått det er ikke alle på Karlsøy helt enige om hvilket fjell som heter hva. Hva folk i Dåfjord mener er Hårskolten, er ikke det samme som hva folk på Vannøya mener er Hårskolten. Så, to forskjellige fjell med samme navn, og i tillegg; det samme fjellet med to navn. Så når to forskjellige mennesker skal merke den samme løypa med forskjellig forutsetning om hvor de skal, blir det mye rot. Jaja. Vi gikk mot det vi mente var Hårskolten, og tenkte at det er sikkert rett bak den toppen der. Vi hadde nesten rett. Bak noen topper, kom vi til slutt frem. 


Det er nok ikke verdens beste bilde, men vi traff mange av disse. Heilo:




Blåfjell, på vei til Hårskolten

På Hårskolten: 


Legg merke til min fantastiske oransje rompetaske:

Herregud, for en natur:

På vei ned var det veldig fint vær, og jeg skulle gjerne stoppet i noen minutter, men myggen gjorde det umulig.
Jeg fikk mormor til å stå stille i fem sekunder for å ta et bilde, men det holdt med ett. Vi ga opp å klaske mygg, og løp avgårde nedover mot sivilisasjonen





Bildet er veldig "blurry", av den enkle grunn at jeg blir spist opp av mygg og knott mens jeg prøver å stå stille lenge nok til å ta bildet, men seriøst: epic fail. Neste gang jeg skal gjennom villnisset i den skogen stiller jeg enten i full dykkerdrakt eller burka.

De andre har planer om Solltind i morgen, men det må jeg stå over. Jeg er så støl at jeg hadde seriøse problemer med å reise meg opp fra senga i dag tidlig. Virkelig. Jeg tørr ikke legge meg sofaen for å se på tv, for da må jeg nok flytte opp i tv-stua et par dager. Nå ja. Det er vel verdt det. 

tirsdag 6. juli 2010

Ferieplaner

Psst: Nå kan du følge meg med bloglovin!


"Denne sommeren skal jeg slappe helt av og ikke gjøre noen ting som helst!"

Hehe. Joa. Man lever bare en gang, og slappe av kan jeg gjøre i grava! Ferieplanene mine har blitt bestemt veldig spontant og iløpet av de siste to dagene, men de ser ca slik ut:

15 juli: Bukta?
16-18 juli: Slektstreff
23 juli: Konsert med Glenn
27 juli: Oslo
28 juli: London
29 juli: Sonisphere (seriøst, wtf. Placebo, Slayer, Iron Maiden, Rammstein, Apocalyptica, Lacuna Coil, Papa Roach, Tim Minchin, Alice Cooper, Skunk Anansie og mye, mye mer)
2 august: Oslo

Usikker på hjemreise fra Oslo, den ser jeg ann.

18 august: Trondheim
20 - 21 august: Pstereo (Robyn, DumDum Boys, Moddi, Megafaun)
22 august: Tromsø.

2 - 4 september: Døgnvill (Ozzy, Prodigy, Skambankt, Band of Horses, A-ha, Thomas Dybdahl)
6 september: Bursdag = flatfyll
7 september: Total fylleangst og hikstgråt over tom bankkonto

Vil du være med, så heng på.